Fagpressenytt

legen, spesialisten og arbeidsmedisineren gikk av med pensjon i juli. Men hun har fått låne et kontor hos Statens arbeidsmiljøinstitutt, hvor hun er godt kjent fra før. Hun skriver fortsatt, jobber fortsatt med det hun er mest opptatt av arbeidernes vern og frihet for Palestina.



- Sykefravær og prosenter Jeg har aldri vært interessert i sykefravær, noe så kjedelig. Jeg er opptatt av folks helse. Folks arbeidsforhold.

Ingen har vært mer standhaftig i den debatten enn Ebba Wergeland. Sykefraværet er alltid for høyt for arbeidsgiverne, ifølge Wergeland, fordi det betyr produksjonstap.

- Sykefraværsprosenten er et mål for produksjonstap. For de ansatte er sykdommen problemet, og lønnet fravær en løsning. Men siden 1990-91 har fraværskampanjene framstilt arbeidsgiverproblemet som om det var et alvorlig samfunnsproblem. Det svekker oppslutningen om sykelønnsordningen blant folk, så de lettere godtar kutt. Det handler om klasseinteresser.

Ebba Wergeland er ikke i tvil.

Reduksjon av ytelser rammer alltid de fattigste. Dårlig helse, dår- - lige arbeidsvilkår og dårlig råd går hånd i hånd, og behovet både for fravær og sykelønn er alltid størst blant dem som har minst. Sykelønnsordningen ble innført av et enstemmig Storting i 1977, da Norge var langt fattigere enn i dag.

Enhver som har hatt personalansvar vet at det produksjonstapet som kommer på grunn av sykefravær, kan reduseres ved å kvitte seg med de eldre og de syke og ansette friske menn uten barn. Skal flere inkluderes, går fraværsprosenten opp.



- Ebba Wergelands pølse-figur viser at trykker du ett sted, tyter det ut et annet sted. Går sykefraværet ned, går flere ut til uføretrygd, eller arbeidsløshet. Pølsa er den samme.

Det har ikke vært så lett å snakke om sykefraværet i lO faktisk, sier Wergeland.

Jeg har fått mye underlig kjeft fra folk høyt oppe i lO-systemet, som påsto at jeg vil ha alle over på uføretrygd. Helt absurd, sier hun, men lO har forsvart retten til full lønn under sykdom, det er hovedsaken.



Wergelandsk fintrønder Ebba Wergeland er egentlig trondhjemer.

Så er hun også nærmest for fast inventar å regne på Trondheimskonferansen - fagbevegelsens mest radikale politiske konferanse.

Faren, Harald Wergeland, jobbet som fysiker på NTH. Faren ble en del av en forskerbevegelse og en folkebevegelse, først mot atomopprustning, etter hvert mot norsk atomkraft.

- Han mente at myndighetene undervurderte farene ved å lagre det radioaktive avfallet. De tror de kan kontrollere usikkerheten gjennom å tallfeste den. Jeg lærte nok hjemme å være skeptisk til hvordan politikere og eksperter bruker tall.

- Han mente kunnskapsmonopol var farlig og jobbet mye for å dele kunnskap. Harald Wergeland ble overvåket for sin kontakt med ØstEuropa og Russland, men han var aldri kommunist, det overlot han til dattera, smeller det kjapt.

De små bisetningene kommer hele tiden. Hun smiler, ler høyt og hjertelig. Eller øynene smalner i konsentrasjon.

- Jeg antar de stemte Venstr