En spørreundersøkelse blant tannleger på Vestlandet 602-8
Hovedbudskap
Tannleger i Den offentlige tannhelsetjenesten i to Vestlandsfylker følger stort sett de gjeldende retningslinjer for endodontisk behandling.
Yngre tannleger utfører oftere trinnvis ekskavering og behandler mer dyp karies i melketenner enn de mer erfarne tannlegene.
Sammendrag
Formålet med studien var å samle informasjon om endodontiske behandlingsrutiner blant tannleger i Den offentlige tannhelsetjenesten (DOT) i to fylker på Vestlandet og knytte denne informasjon til deres arbeidserfaring etter endt grunnutdannelse. Et spørreskjema bestående av 35 spørsmål relatert til personlig informasjon, hyppighet av endodontiske prosedyrer og behandlingsprinsipper ble distribuert elektronisk til 187 tannleger i Hordaland og Sogn og Fjordane. Svarprosenten var 74 % (n=130). Blant dem hadde 57,0 % fullført utdannelsen for mindre enn 13 år siden og nesten alle var under 39 år (95 %). Flertallet (81,0 %) var uteksaminert fra norske universiteter. Trinnvis karies ekskavering i både primære og permanente tenner samt direkte pulpaoverkapping i primærtenner ble oftere utført av tannleger med mindre enn 13 år etter fullført studie. Rutinemessig bruk av kofferdam var høy blant respondentene (87 %). Imidlertid var bruk av kofferdam og røntgenopptak hyppigere blant de yngre tannlegene. Flertallet brukte roterende instrumenteringssystemer og fulgte de gjeldende retningslinjene for bruk av antibiotika. Generelt følger tannleger i DOT de gjeldende retningslinjene for endodontisk behandling men de senest uteksaminerte tannlegene utfører flere endodontiske prosedyrer og har en tendens til å fortsette med de lærte prinsippene bedre enn sine eldre kollegaer.
Moderne endodonti forutsetter bruk av nye instrumenter, materialer og teknikker. Når rotbehandling blir utført under optimale og kontrollerte forhold kan en oppnå høy vellykkethetsprosent (). Flere studier som har undersøkt suksess og feilslag av rotbehandling har vært utført på et lærested og/eller i spesialistpraksiser (1-3). Vellykkethetsprosenten av endodontisk behandling rapportert i disse studiene kan ha blitt påvirket av hvor undersøkelsene er blitt utført og er derfor ikke nødvendigvis representative for det en vanligvis oppnår i en allmennpraksis (). I en stor studie fra Malmø ble det ved kontroll cirka ett år etter utført behandling funnet at 52 % av rotfylte tenner hos unge voksne hadde apikal periodontitt (). I en oppfølgingsstudie av 9-17 åringer behandlet i den offentlige tannhelsetjenesten i Norge varierte suksessraten fra 48-75 Dårlig kvalitet på røntgenopptak var et hyppig eksklusjonskriterium i denne studien som også viste at den tekniske kvaliteten av rotfyllingen var korrelert til behandlingssuksess ().
Retningslinjer for endodontisk behandling oppdateres jevnlig av European Society of Endodontics (ESE) () og reflekterer et ønske og behov for kvalitetssikring av rotbehandlingsprosedyrer. Det finnes lite informasjon om i hvilken grad endodontiske retningslinjer og protokoller blir fulgt opp i praksis av allmenntannleger. Ved grunnutdanningen ved universitetene følger studentene til enhver tid aksepterte og anerkjente behandlingsprotokoller og strategier. Men en vet lite om tannleger etter ferdig grunnutdannelse fortsetter å følgeretningslinjene og om de i tillegg tilegner seg ny kunnskap og nye rutiner.
Behandling av barn og ungdom er prioriterte oppgaver i den offentlige tannhelsetjenesten (DOT), men også voksne pasienter over 18 får behandling i tjenesten. Bruk av ulike endodontiske prosedyrer, protokoller, utstyr og materialer er viktige faktorer som kan påvirke suksessraten av utført behandling. Per i dag har en lite kunnskap om hvor ofte tannleger i DOT utfører rotbehandling, om de følger aseptiske kofferdamrutiner, hvilken røntgen protokoll de følger, hvilke roterende instrumenter de bruker, hvilke midlertidige fyllingsmaterialer de velger samt hvilke retningslinjer de følger når rotbehandlede tenner skal kontrolleres over tid. Målsetningen med undersøkelsen var å få informasjon om hvilke endodontiske behandlingsrutiner tannleger i Tannhelsetjenesten i Hordaland og Sogn og Fjordane har, og knytte denne informasjon til deres arbeidserfaring etter endt grunnutdannelse ().
Materiale og metode
Et web-basert program (SurveyXact) ble brukt til å utforme et spørreskjema for elektronisk utsendelse til 187 tannleger i DOT i Hordaland (n=145) og Sogn og Fjordane (n=42). Spørreskjema ble distribuert i februar 2018 og to påminnelser ble sendt ut for å nå ikke-respondenter. Deltakelsen og datainnsamlingen var anonym.
Spørreskjema
