Fagpressenytt

Jeg vil kanskje provosere noen når jeg sier at vi ikke har så mye å frykte. Og jeg mener det. Ganske enkelt fordi vi bor i Norge. Ikke slik å forstå at vi ikke skal frykte, og sørge over, liv som går tapt. Jeg er livredd, for å miste de mest utsatte av mine nærmeste. Mor på sykehjemmet. Hun MÅ ikke bli smittet.

Og vi har god grunn til å frykte økonomiske konsekvenser. Inntektstap og betalingsproblemer. I verste fall konkurs. Det er mange som er urolige. Samtidig vil vi klare oss. De fleste av oss. Og gjør vi ikke det har det ikke nødvendigvis noe, eller bare, med koronaviruset å gjøre.

Like fullt er det like vondt å være privilegert og ha bekymringer, kjenne frykt, sorg og smerte, som det er å være upriviligert og kjenne det samme. Opplevelsen på individnivå er smertefull uansett. Og samtidig ulik for hver enkelt.

Min påstand er likevel at det ikke er noe særlig synd på oss nor