Arbeidsmanden
19.03.2020
Arbeidsmandsforbundet ble startet av tolv vei- og jernbanearbeidere i 1895. I løpet av 30 år vokste forbundet enormt, før det mistet medlemmer til nye LO-forbund på grunn av et vedtak i LO-kongressen.
Andre påskedag 1895, den 13. april, kom tolv vei- og jernbanearbeidere sammen i et lite rom i Kristiania Arbeidersamfunn. At det var i påske var ingen tilfeldighet. De store høytidene egnet seg best til å holde landsmøter og andre større sammenkomster. Hvis de hadde samlet seg i eller etter arbeidstid, ville de blitt stemplet som oppviglere, og fått sparken.De tolv representerte 200 organiserte jernbane- og veiarbeidere, og skulle stifte et landsomfattende forbund. Initiativtakeren var jernbaneanleggsarbeideren Olav Strøm. Han ble valgt til første formann i forbundet som tok navnet Det norske vei- og jernbaneforbund.Så strømmet de til. Gruvearbeiderne. Fabrikkarbeiderne. Bruks- og løsarbeiderne. Hermetikkarbeiderne. Sagbruksog høvleriarbeiderne. Tekstilarbeiderne. Fyrstikkarbeiderne. Arbeidere i den elektrokjemiske industrien og i papir- og tremasseindustrien. De kom fra møller, meierier, margarin- og kjeksfabrikker, ølbryggerier og mineralvannsfabrikker, sjokolade- og dropsfabrikker og tobakksfabrikker. Fellesnevneren for
Les opprinnelig artikkel
