Selv om krisen har et helsefaglig utgangspunkt, rammer den hele det norske samfunnet. Hvorvidt vi var tilstrekkelig forberedt på en slik pandemi, får evalueringene i ettertid vise. Krise-situasjonen aktualiserer imidlertid et større, ubesvart spørsmål:
Hvilke scenarioer skal vi dimensjonere Norges kriseberedskap for?
I Norge skal vi ha beredskap for mye. Kriminalitet, terror, skogbranner, pandemier, ekstremvær, naturkatastrofer, jord- og snøskred, cyberangrep, masseankomst av flyktninger og selv krig. For mange av aktørene som deltar i samfunnssikkerhet- og beredskapsarbeidet, er noe av dette for daglig kost å regne.
Likevel viser det seg at vi som samfunn, gang på gang - blir overrasket over dimensjonene av neste krise. For å illustrere problemstillingen, la meg ta frem to konkrete hendelser. En fra nyere tid, og en vi al
