Bok og bibliotek
07.02.2020
Står bibliotekene overfor noen legitimeringsutfordringer i sin satsing på å utvikle seg til debattarenaer, møteplasser og folkeverksted eller makerspace? Skaper den allestedsnærværende digitaliseringen et behov for analoge og fysiske møteplasser?
Dette er to spørsmål som funnene i forskningsprosjektet Almpub, som nå er i ferd med å avsluttes, gir grunn til å stille.
Og vi kan med utgangspunkt i funnene fra prosjektet slå fast at bibliotekene, arkivene og museene faktisk fungerer som offentlighetsinstitusjoner. De - særlig bibliotekene - fungerer som varierte møteplasser. Alle tre institusjonstypene har tilpasset seg det vi kan kalle den digitale og den sosiale vendingen - de har utviklet digitale tjenester og de arrangerer i betydelig grad møter med foredrag og diskusjon. I en survey vi har gjort blant profesjonsutøverne på de tre feltene, svarer for eksempel over 90 prosent av bibliotekarene at møter og arrangement utgjør en sentral del av tilbudet i biblioteket deres. Det samme gjelder 64 prosent av arkivarene og 88 prosent av profesjonsutøverne i museene. Men det er åpenbart først og fremst brukerne av bibliotek som tar i bruk slike tilbud. Nesten hver tredje bibliotekbruker oppgir å ha vært på et arrangement i biblioteket siste år. 17 prosent av arkivbrukerne og 10 prosent av museumsbrukerne svarer det samme. I tillegg oppgir en betydelig andel av bibliotekbrukerne at de tilfeldigvis har støtt på venner og naboer, mens 40 prosent har kommet i prat med ukjente - 28 prosent med noen som tilhører en annen etnisk, kulturell eller aldersmessig gruppe enn dem selv. Biblioteket er et torg der man eksponeres for mangfoldet i lokalsamfunnet, en arena for debatt og meningsdanning, et sted der man går med venner og familie for å dyrke felles interesser. Men også museene og arkivene er allsidige møteplasser. Det er for eksempel 25 prosent av arkivbrukerne som oppgir at de har informert seg om spørsmål som er akt
Gå til medietOg vi kan med utgangspunkt i funnene fra prosjektet slå fast at bibliotekene, arkivene og museene faktisk fungerer som offentlighetsinstitusjoner. De - særlig bibliotekene - fungerer som varierte møteplasser. Alle tre institusjonstypene har tilpasset seg det vi kan kalle den digitale og den sosiale vendingen - de har utviklet digitale tjenester og de arrangerer i betydelig grad møter med foredrag og diskusjon. I en survey vi har gjort blant profesjonsutøverne på de tre feltene, svarer for eksempel over 90 prosent av bibliotekarene at møter og arrangement utgjør en sentral del av tilbudet i biblioteket deres. Det samme gjelder 64 prosent av arkivarene og 88 prosent av profesjonsutøverne i museene. Men det er åpenbart først og fremst brukerne av bibliotek som tar i bruk slike tilbud. Nesten hver tredje bibliotekbruker oppgir å ha vært på et arrangement i biblioteket siste år. 17 prosent av arkivbrukerne og 10 prosent av museumsbrukerne svarer det samme. I tillegg oppgir en betydelig andel av bibliotekbrukerne at de tilfeldigvis har støtt på venner og naboer, mens 40 prosent har kommet i prat med ukjente - 28 prosent med noen som tilhører en annen etnisk, kulturell eller aldersmessig gruppe enn dem selv. Biblioteket er et torg der man eksponeres for mangfoldet i lokalsamfunnet, en arena for debatt og meningsdanning, et sted der man går med venner og familie for å dyrke felles interesser. Men også museene og arkivene er allsidige møteplasser. Det er for eksempel 25 prosent av arkivbrukerne som oppgir at de har informert seg om spørsmål som er akt


































































































