Hold Pusten
02.09.2019
I mitt arbeid med radiografstudenter i praksis kommer det ofte frem at det mangler struktur og oppfølging i praksisperioden.
Det er uheldig, spesielt da det er i praksisperioden grunnlaget legges for at studentene skal bli gode radiografer.
Til daglig jobber jeg med angio og intervensjon på Ullevål sykehus. Og som følge av min interesse for veiledningsfaget og et ønske om å kunne bidra til å utvikle en bedre prajksisperiode for studentene som kommer til oss, har jeg tatt viderutdanning i veiledning.
Et viktig stikkord for at praksisperioden skal bli vellykket og studenten få et godt læringsutbytte, er planlegging, noe jeg ønsker å belyse i denne teksten.
Litteraturen er ensidig når det gjelder nytteverdien av å planlegge en læringsaktivitet. Men det er først i de siste årene at det er blitt en større interesse for å bedre å forstå hvordan man lærer. Gjennom mye forskning på læringsmønstre og på hjernen, har forståelsen for læring blitt større. Bakgrunnen for økt søkelys på dette er at det har vært et behov for et læringsdesign med en formell spesifikasjon, og felles rammer for å beskrive undervisningsstrategier og læringsmål (Hagelia, M. 2018). I forskrift om felles rammeplan for helseog sosialfagutdanning paragraf 3 sies det for eksempel:
«praksistilbydere har ansvar for den daglige veiledningen og oppfølgingen av studenten ...» og at «... praksisveileder skal ha relevant faglig kunnskap og bør som hovedregel ha formell veiledningskompetanse».
Det å være forberedt på en kommende praksisperiode er helt vesentlig for hvordan praksisperioden kommer til å bli. Et greit bilde på dette er er Sidsel Tveitens modell (figur 1), hentet fra boken «Veiledning - mer enn o
Gå til medietTil daglig jobber jeg med angio og intervensjon på Ullevål sykehus. Og som følge av min interesse for veiledningsfaget og et ønske om å kunne bidra til å utvikle en bedre prajksisperiode for studentene som kommer til oss, har jeg tatt viderutdanning i veiledning.
Et viktig stikkord for at praksisperioden skal bli vellykket og studenten få et godt læringsutbytte, er planlegging, noe jeg ønsker å belyse i denne teksten.
Litteraturen er ensidig når det gjelder nytteverdien av å planlegge en læringsaktivitet. Men det er først i de siste årene at det er blitt en større interesse for å bedre å forstå hvordan man lærer. Gjennom mye forskning på læringsmønstre og på hjernen, har forståelsen for læring blitt større. Bakgrunnen for økt søkelys på dette er at det har vært et behov for et læringsdesign med en formell spesifikasjon, og felles rammer for å beskrive undervisningsstrategier og læringsmål (Hagelia, M. 2018). I forskrift om felles rammeplan for helseog sosialfagutdanning paragraf 3 sies det for eksempel:
«praksistilbydere har ansvar for den daglige veiledningen og oppfølgingen av studenten ...» og at «... praksisveileder skal ha relevant faglig kunnskap og bør som hovedregel ha formell veiledningskompetanse».
Det å være forberedt på en kommende praksisperiode er helt vesentlig for hvordan praksisperioden kommer til å bli. Et greit bilde på dette er er Sidsel Tveitens modell (figur 1), hentet fra boken «Veiledning - mer enn o
