Hold Pusten
02.09.2019
Vi takker for stafettpinnen fra radiografutdanningen på Gjøvik!
De fleste norske radiografer har sannsynligvis god kjennskap til radiografutdanningene rundt om i landet, men vi forstår det slik at mange lurer på hva en lærer gjør når han/hun ikke underviser? Hva bruker vi tida vår på? Og har vi «lærerfri» hele sommeren?
Trondheim har ifølge flere undersøkelser generelt høyest antall fornøyde studenter i Norge. Dette handler mye om det sosiale studenttilbudet i byen. Men for oss ved radiografutdanningen er det også viktig at studentene trives, både faglig og sosialt. Når dette skrives, er vi i ferd med å ta imot et nytt kull med radiografstudenter - og i år har vi jubileum: Det er nøyaktig 20 år siden vi tok opp de første studentene ved det som den gang het Høgskolen i Sør-Trøndelag.
Hvert år uteksamineres i snitt 32 studenter. Det betyr at utdanningen i Trondheim til nå har utdannet cirka 550 radiografer.
Så. Hva gjør en lærer ved et universitet? For radiografutdanningen sin del går mye tid med til planlegging og organisering av teori og praksis, ferdighetstrening og eksamen. Alt må tilpasses formelle krav, til enhver tid. Forskning og utviklingsarbeid er også noe vi er pålagt. I tillegg må vi forholde oss til organisasjonsendringer, fusjoner, reformer, nye lover, regler og krav om endringer. Dette er noe vi jevnlig har blitt og blir «utsatt for», og som krever mye av oss.
Den siste store endringen kom i 2016, da høgskolene i Sør-Trøndelag, Ålesund og Gjøvik ble fusjonert med NTNU. De to radiografutdanningene på Gjøvik og i Trondheim skulle slås sammen til én. Dette er og har vært utfordrende og arbeidskrevende. Samarbeidet mellom de to radiografutdanningene har imidlertid gått smidig og greit, og vi har snart en helt ny felles studieplan klar for oppstart i 2020, basert på de nye nasjonale retningslinjene (RETHOS). Vi er spent på hvordan forventninger til ev. felles undervisning på to campus blir, og hvordan og om dette kan innfris praktisk. Dette er noe NTNU skal jobbe med å klargjøre det kommende semesteret.
Litt mer utfordrende har det vært å tilpasse seg NTNU som organisasjon og kultur. Vi opplever at undervisning og pedagogisk utviklingsarbeid var mer i fokus og prioritert ved de
Gå til medietTrondheim har ifølge flere undersøkelser generelt høyest antall fornøyde studenter i Norge. Dette handler mye om det sosiale studenttilbudet i byen. Men for oss ved radiografutdanningen er det også viktig at studentene trives, både faglig og sosialt. Når dette skrives, er vi i ferd med å ta imot et nytt kull med radiografstudenter - og i år har vi jubileum: Det er nøyaktig 20 år siden vi tok opp de første studentene ved det som den gang het Høgskolen i Sør-Trøndelag.
Hvert år uteksamineres i snitt 32 studenter. Det betyr at utdanningen i Trondheim til nå har utdannet cirka 550 radiografer.
Så. Hva gjør en lærer ved et universitet? For radiografutdanningen sin del går mye tid med til planlegging og organisering av teori og praksis, ferdighetstrening og eksamen. Alt må tilpasses formelle krav, til enhver tid. Forskning og utviklingsarbeid er også noe vi er pålagt. I tillegg må vi forholde oss til organisasjonsendringer, fusjoner, reformer, nye lover, regler og krav om endringer. Dette er noe vi jevnlig har blitt og blir «utsatt for», og som krever mye av oss.
Den siste store endringen kom i 2016, da høgskolene i Sør-Trøndelag, Ålesund og Gjøvik ble fusjonert med NTNU. De to radiografutdanningene på Gjøvik og i Trondheim skulle slås sammen til én. Dette er og har vært utfordrende og arbeidskrevende. Samarbeidet mellom de to radiografutdanningene har imidlertid gått smidig og greit, og vi har snart en helt ny felles studieplan klar for oppstart i 2020, basert på de nye nasjonale retningslinjene (RETHOS). Vi er spent på hvordan forventninger til ev. felles undervisning på to campus blir, og hvordan og om dette kan innfris praktisk. Dette er noe NTNU skal jobbe med å klargjøre det kommende semesteret.
Litt mer utfordrende har det vært å tilpasse seg NTNU som organisasjon og kultur. Vi opplever at undervisning og pedagogisk utviklingsarbeid var mer i fokus og prioritert ved de
