Hovedbudskap
Tannlegers totale forskrivning av legemidler presenteres
Artikkelen baserer seg på data fra Reseptregisteret
De aller fleste forskrivninger er innenfor regelverket
Forskrivning av legemidler er en del av den terapi som tannleger utøver i sin kliniske praksis. Det innebærer at tannleger må ha gode kunnskaper i farmakologi, slik at man vet hvordan legemidler virker, men også tar hensyn til bivirkninger og interaksjoner. Tannleger skriver oftest ut legemidler i forbindelse med akutte tilstander. Antibiotika og analgetika dominerer ved tannlegers forskrivning. I 2013 var fenoksymetylpenicillin, ibuprofen, samt kodein i kombinasjon med paracetamol de legemidlene som ble hyppigst skrevet ut av norske tannleger (1). Tannlegers forskrivningsrett er regulert av «Forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek», § 2-2. Ifølge «Forskriften» har tannleger rett til å rekvirere legemidler som er «nødvendige for utøvelse av tannlegevirksomheten» og mer spesifikt «nødvendige legemidler i forbindelse med tannbehandling og forebygging og behandling av sykdom i munnhule eller tilgrensende vev» (2). Videre angir paragrafen en spesifikk oversikt over hvilke typer og mengder av A og B-preparater som kan rekvireres (se faktaboks). Forskrift om legemidler fra apotek regulerer rekvisisjon dvs. forskrivning av legemiddel på resept, men ikke selve bruken av legemidlene. Bruken gjelder utøvelsen av odontologisk behandling (3). Apotekfarmasøyter er ansvarlige for å kontrollere at forskrivninger er i henhold med lovverket. De har rett til å nekte utlevering dersom de mener at forskrivningen ikke kan sies å være nødvendig i forbindelse med tannbehandling eller behandling av sykdom i munnhule eller tilgrensende vev.
Reseptregisteret inneholder opplysninger om alle legemidler som er utlevert etter resept på apotek fra og med 2004. Mens det er gjort flere studier på legers forskrivning (4-6) har vi svært begrenset kunnskap om tannlegers forskrivningsmønstre. I de få publikasjoner som finnes fokuseres kun på enkelte terapiområder, eksempelvis antibiotika (7-10). Hensikten med denne artikkelen er å beskrive norske tannlegers forskrivning, på rekvirent-, pasient- og legemiddelnivå, basert på data fra Reseptregisteret.
Materiale og metode
Rådata på alle legemidler utlevert fra norske apotek, forskrevet av tannleger i perioden 2004-2015, ble bestilt og utlevert fra Reseptregisteret i forbindelse med en masteroppgave i farmasi ved UiB. I denne artikkelen vil vi kun beskrive data fra 2015. Rådata ble overlevert fra Reseptregisteret i form av to separate filer; én fil med reseptregisterdata og én profesjonsfil. Registerdatafilen inneholdt alle utleveringer av legemidler i norske apotek, fra resepter, registrert med tannleger som forskriver i perioden. Dette inkluderte blant annet data på utleveringsfylke og -dato, rekvirents og pasients løpenummer, fødselsår og kjønn, og forskrevet legemiddel (ATC-kode), mengde, og styrke. Profesjonsfilen beskrev profesjonen til de ulike rekvirentene. Denne ble brukt til å finne ut om rekvirentene hadde flere profesjoner i tillegg til tannlege. Alle tannleger som hadde dobbeltprofesjon, f.eks. tannlege og lege, eller tannlege og veterinær, ble ekskludert. I tillegg utelukket vi alle forskrivere uten gyldig HPR-nummer, og uten fødselsår. Pasienter som ikke var registrert med et gyldig personnummer under ekspedering av resept, ble ekskludert.
Statistikk
Data ble analysert i IBM® SPSS® statistics, versjon 24. Figurer ble generert i Microsoft Excel 2016, versjon 16.0 (32 bit). Det ble hovedsakelig brukt enkel deskriptiv
