Bok og bibliotek
21.11.2019
Biblioteket på Stavnes er et vitnesbyrd om et aktivt sosialt liv på en liten plass så lenge det var tilstrekkelig befolkningsgrunnlag. Tanken var at biblioteket skulle bidra til kulturell og åndelig oppdragelse, forteller Endre Mørck, som tegner et spennende bilde av dette lille biblioteket som eksisterte i åra mellom 1944 og 1964.
Halvøya Stavnes ligger i Steigen kommune litt nord for Bodø og stikker fra øst mot vest ut i fjorden Nordfolda. Bebyggelsen på Stavnes ligger på den vestlige tuppen av halvøya. Mesteparten av halvøya er fylt av fjell som hindrer kontakt over land til innlandet. Kommunikasjon utad har derfor gått med båt over fjorden til Nordfold-halvøya eller videre innover eller helst utover fjorden.
På Stavnes økte bosettinga fra to gardsbruk på slutten av 1800-tallet til 12 bruk på det meste i 1949. I takt med dette økte folketallet til 54 beboere da det var på sitt høgeste i 1946. Ikke lenge etter begynte ei fraflytting som førte til at det bare var 25 beboere igjen i 1960, og som endte med at siste fastboende drog i 1972.
Samlingsstedet på Stavnes var det ca. 30 m2 store rommet Salen i andre etasje på Bortigarden, det eldste og største huset på stedet. Her blei det holdt både skole og møter av ulike slag. Blant dem som møttes på Salen, var ungdomsforeninga Vårvon tilknytta Norges kristelige ungdomsforbund. På 1940-tallet var om lag 20 ungdommer med i denne foreninga. På Bortigarden hadde ungdomsforeninga også et bibliotek der en kunne låne bøker.
Som det framgår av lovene for dette biblioteket, blei det oppretta på slutten av 1944, og bokutlånet begynte samtidig. Regnskapa og utlånsoversiktene for biblioteket viser at aktiviteten var størst siste halvdel av 1940-tallet og fortsatt etter forholda stor første halvdel av 1950-tallet før den ebba ut fram til 1964 i takt med fraflyttinga.
Lover for «Vårvon"s lånebibliotek. 1. Bøkene skal være av godt stoff som kan opdra oss kullturellt og åndelig, og må være skrevet av godkjente forfattere. Styret må godkjenne bøkene.
2. Bøkene lånes fortrinnsvis ut til foreningens medlemmer; men også til utenforstående mot at de betaler kr 0,25 pr stk.
3. Lånetiden settes til fire uker; men kan også forlenges inntil 14 dager lenger ved forespørsel hos styret. Hvis det går over den tid betales 5 øre i leie pr. dag.
4. Hvær den som låner en bok er ansvarlig for den, og må erstatte eventuell skade.
5. Frivillige bidrag av bøker og penger til biblioteket mottas med takk. 6. Innleveringen skjer til bibliotekstyret.
7. Styret skal være ansvarlig og sørge for bibliotekets økonomi. Ved f. eks. utloddning eller lignende. Samt og holde kontroll over ut og innlevering av bøkene.
8. Valg av styre skjer på hvært årsmøte. Stavnes den 17. desember 1944.
Økonomi
For heile tidsrommet som biblioteket var i aktivitet, er både inntektene og utgiftene til biblioteket på til sammen drøyt kr 650, jf. tabell 1, noe som tilsvarer rundt kr 13 000 i 2018. Størstedelen av pengene til biblioteket - i alt kr 596,59 - kom fra ungdomsforeninga, og dette er oftest bokført som inntekter fra juletrefester. Resten av disse pengene kom i form av overføringer fra lagskassa og fra utlodninger, bl.a. av ei lommebok og en damejumper som innbrakte så mye som henholdsvis kr 90,00 og kr 103,40. De øvrige inntektene var gaver på kr 31,93, betaling for lån på kr 19,20, mulkter ved for sein tilbakelevering på kr 8,65 og et uforklart overskudd i kassa på kr 1,78.
Hovedutgiftsposten - i alt kr 538,37 - var naturlig nok bokinnkjøp. En diversepost på kr 107,42 er først og fremst for innkjøp av et bokskap for kr 100 i 1954, men ellers mindre utgifter til to protokoller, ei regnskapsbok, papir og porto. Regninger på til sammen kr 10,05 fra to enkeltpersoner er ikke nærmere spesifisert.
Økonomien til biblioteket var det tydeligvis særlig menn som styrte med. Regnskapsføreren er bare nevnt ved navn én gang, og det er da en mann. I tillegg er det nevnt åtte menn som har vært med på å revidere regnskapa til sammen 25 ganger. Bare tre kvinner har fungert som revisorer én gang hver.
Bokinnkjøp
Det bevarte materialet fra biblioteket gir bare i begrensa grad opplysninger om hvordan og hvorfra bøkene blei skaffa til veie. Noen er kjøpt fra navngitte enkeltpersoner, bl.a. fra en emissær. Andre er kjøpt lokalt i Nordfold, Mørsvik, Røsvik og Bodø. Og en god del er bestilt fra forlaget Ansgar i Oslo.
Til slutt bestod biblioteket av ei samling på 105 bøker og hefter inkludert to eksemplar av C. Skovgaard Petersen: Ungdom og vennskap (nr. 48 og 88), ei veiledning til rett liv med kristen og ikke-kristen venn. Av regnskapa framgår det at det blei kjøpt 18 bøker i 1945, ni i 1946, to i 1947, tre i 1948, to i 1949, tre i 1950, sju i 1952, to i 1953, tre i 1958-59, to i 1959-60 og to i 1964, til sammen blir 53 bøker. Dessuten er det opplyst at det er kjøpt inn et uspesifisert antall i tillegg til de andre 18 i 1945 og et uspesifisert antall også i 1951. Det er ikke mulig å se om dette forklarer heile samlinga som ti
Gå til medietPå Stavnes økte bosettinga fra to gardsbruk på slutten av 1800-tallet til 12 bruk på det meste i 1949. I takt med dette økte folketallet til 54 beboere da det var på sitt høgeste i 1946. Ikke lenge etter begynte ei fraflytting som førte til at det bare var 25 beboere igjen i 1960, og som endte med at siste fastboende drog i 1972.
Samlingsstedet på Stavnes var det ca. 30 m2 store rommet Salen i andre etasje på Bortigarden, det eldste og største huset på stedet. Her blei det holdt både skole og møter av ulike slag. Blant dem som møttes på Salen, var ungdomsforeninga Vårvon tilknytta Norges kristelige ungdomsforbund. På 1940-tallet var om lag 20 ungdommer med i denne foreninga. På Bortigarden hadde ungdomsforeninga også et bibliotek der en kunne låne bøker.
Som det framgår av lovene for dette biblioteket, blei det oppretta på slutten av 1944, og bokutlånet begynte samtidig. Regnskapa og utlånsoversiktene for biblioteket viser at aktiviteten var størst siste halvdel av 1940-tallet og fortsatt etter forholda stor første halvdel av 1950-tallet før den ebba ut fram til 1964 i takt med fraflyttinga.
Lover for «Vårvon"s lånebibliotek. 1. Bøkene skal være av godt stoff som kan opdra oss kullturellt og åndelig, og må være skrevet av godkjente forfattere. Styret må godkjenne bøkene.
2. Bøkene lånes fortrinnsvis ut til foreningens medlemmer; men også til utenforstående mot at de betaler kr 0,25 pr stk.
3. Lånetiden settes til fire uker; men kan også forlenges inntil 14 dager lenger ved forespørsel hos styret. Hvis det går over den tid betales 5 øre i leie pr. dag.
4. Hvær den som låner en bok er ansvarlig for den, og må erstatte eventuell skade.
5. Frivillige bidrag av bøker og penger til biblioteket mottas med takk. 6. Innleveringen skjer til bibliotekstyret.
7. Styret skal være ansvarlig og sørge for bibliotekets økonomi. Ved f. eks. utloddning eller lignende. Samt og holde kontroll over ut og innlevering av bøkene.
8. Valg av styre skjer på hvært årsmøte. Stavnes den 17. desember 1944.
Økonomi
For heile tidsrommet som biblioteket var i aktivitet, er både inntektene og utgiftene til biblioteket på til sammen drøyt kr 650, jf. tabell 1, noe som tilsvarer rundt kr 13 000 i 2018. Størstedelen av pengene til biblioteket - i alt kr 596,59 - kom fra ungdomsforeninga, og dette er oftest bokført som inntekter fra juletrefester. Resten av disse pengene kom i form av overføringer fra lagskassa og fra utlodninger, bl.a. av ei lommebok og en damejumper som innbrakte så mye som henholdsvis kr 90,00 og kr 103,40. De øvrige inntektene var gaver på kr 31,93, betaling for lån på kr 19,20, mulkter ved for sein tilbakelevering på kr 8,65 og et uforklart overskudd i kassa på kr 1,78.
Hovedutgiftsposten - i alt kr 538,37 - var naturlig nok bokinnkjøp. En diversepost på kr 107,42 er først og fremst for innkjøp av et bokskap for kr 100 i 1954, men ellers mindre utgifter til to protokoller, ei regnskapsbok, papir og porto. Regninger på til sammen kr 10,05 fra to enkeltpersoner er ikke nærmere spesifisert.
Økonomien til biblioteket var det tydeligvis særlig menn som styrte med. Regnskapsføreren er bare nevnt ved navn én gang, og det er da en mann. I tillegg er det nevnt åtte menn som har vært med på å revidere regnskapa til sammen 25 ganger. Bare tre kvinner har fungert som revisorer én gang hver.
Bokinnkjøp
Det bevarte materialet fra biblioteket gir bare i begrensa grad opplysninger om hvordan og hvorfra bøkene blei skaffa til veie. Noen er kjøpt fra navngitte enkeltpersoner, bl.a. fra en emissær. Andre er kjøpt lokalt i Nordfold, Mørsvik, Røsvik og Bodø. Og en god del er bestilt fra forlaget Ansgar i Oslo.
Til slutt bestod biblioteket av ei samling på 105 bøker og hefter inkludert to eksemplar av C. Skovgaard Petersen: Ungdom og vennskap (nr. 48 og 88), ei veiledning til rett liv med kristen og ikke-kristen venn. Av regnskapa framgår det at det blei kjøpt 18 bøker i 1945, ni i 1946, to i 1947, tre i 1948, to i 1949, tre i 1950, sju i 1952, to i 1953, tre i 1958-59, to i 1959-60 og to i 1964, til sammen blir 53 bøker. Dessuten er det opplyst at det er kjøpt inn et uspesifisert antall i tillegg til de andre 18 i 1945 og et uspesifisert antall også i 1951. Det er ikke mulig å se om dette forklarer heile samlinga som ti
