Med konvensjonen på plass er verden ett hakk nærmere at studenter over hele verden får full mobilitet. Konvensjonen vil forhåpentligvis føre til styrking av akkrediteringsinstitusjoner verden over, som er en stor trussel mot useriøse aktører i høyere utdanning.
Med konvensjonen på plass er verden ett hakk nærmere at studenter over hele verden får full mobilitet.
Selve konvensjonen er ikke spesielt komplisert, og bygger på de allerede eksisterende regionale konvensjonene om godkjenning av utdanning.
Teksten er enkel og grei - om en ikke kan påvise en god grunn til at en utenlandsk utdanning ikke skal godkjennes, eller som det formelt heter: «ingen forskjeller i substans sammenlignet med tilsvarende nasjonale studium», skal den godkjennes.
På mange måter snur konvensjonen «bevisbyrden». Fram til nå har det vært opp til studenter å påvise at utdanningen de har tatt holder god nok kvalitet til å godkjennes i et annet land. Nå blir det heller opp til godkjenningsmyndighetene å påvise hvorfor den ikke skal godkjennes.
Det virker kanskje som om dette skulle vært en selvfølge, men det ligger mange år med forhandlinger bak denne, og de regiona