Arbeidsmanden
24.08.2019
Foreldrene sto på tyskernes side under krigen og måtte bøte for det. Straffen de fikk, har preget hele Geir Gamborg-Nielsens liv.
Bak et forheng i en krok i stuen ligger en gutt i sengen sin og lytter til de voksnes prat. Han bor på ett rom og kjøkken i Louises gate på Bislett i Oslo sammen med foreldrene, som ofte har livlig besøk på kveldene.
De diskuterer og analyserer, og snakker mye om urettferdighet. Bruker ord som at London-regjeringen laget lover som straffet tyskvennlige med tilbakevirkende kraft, og sier det var feil at moren hans måtte i fengsel, hun som bare var medlem av partiet og ikke hadde gjort noe galt.
Gutten var seks-sju år og skjønte ikke alt, men han lyttet.
Siden har Geir Gamborg-Nielsen, i dag 63 år og nyslått pensjonist, tenkt mye på den gutten som lå bak forhenget.
- Hvem er jeg, og hvordan har jeg blitt den jeg er? Det spørsmålet interesserer meg. Jeg fikk nok høre en del jeg ikke skulle høre.
Den reneste etterforskning
Han tar oss imot i et brunbeiset hus i Oppegård, omgitt av omfangsrike oppsatser med roser og andre blomster. Her bor han sammen med kona Karina Gamborg, for folk i miljøet kjent som kontorsekretær i Arbeidsmandsforbundet.
I midten av august gikk han selv av som distriktssekretær for forbundets avdeling 2, etter 20 år med ansvar for arbeideres ve og vel i Oslo og Akershus.
Det har vært en givende jobb, men også tungt - en jobb som i to omganger har sendt ham ut på sidelinjen som sykmeldt. Geir Gamborg-Nielsen har nemlig engasjert seg spesielt for renholderne, og ikke bare kjempet mot trange tidsfrister og manglende overtidsbetaling. Han har også avdekket kriminalitet under merkelapper som hvitvasking av penger, narkotikatrafikk, menneskehandel og prostitusjon. Titt og ofte har Økokrim og Kripos hørt fra renholdernes vaktbikkje, som i deler av arbeidstiden - og på fritiden - har jobbet som den reneste etterforsker.
Avisoverskriftene er blitt mange, og ikke alle har likt at han har sagt ifra. For ham har alt pekt tilbake til det samme ordet: rettferdighet.
- Jeg tror det skyldes hvordan foreldrene mine syntes de ble behandlet etter krigen. Og så ligger jo noe i genene. Moren min var så snill.
«De umælende skapninger»
Oppegård ligger i Follo kommune i Akershus, på østsiden av Oslofjorden. Øst måtte det bli, selv om Geir Gamborg-Nielsen snakker fornemt, nesten rensket for a-endinger, som moren hans var nøye på.
Gangen i det trivelige søttitallshuset er dekorert med fotografier og innrammede tekster med historisk innhold - også her har moren satt sine spor. Hun samlet by
Les opprinnelig artikkelDe diskuterer og analyserer, og snakker mye om urettferdighet. Bruker ord som at London-regjeringen laget lover som straffet tyskvennlige med tilbakevirkende kraft, og sier det var feil at moren hans måtte i fengsel, hun som bare var medlem av partiet og ikke hadde gjort noe galt.
Gutten var seks-sju år og skjønte ikke alt, men han lyttet.
Siden har Geir Gamborg-Nielsen, i dag 63 år og nyslått pensjonist, tenkt mye på den gutten som lå bak forhenget.
- Hvem er jeg, og hvordan har jeg blitt den jeg er? Det spørsmålet interesserer meg. Jeg fikk nok høre en del jeg ikke skulle høre.
Den reneste etterforskning
Han tar oss imot i et brunbeiset hus i Oppegård, omgitt av omfangsrike oppsatser med roser og andre blomster. Her bor han sammen med kona Karina Gamborg, for folk i miljøet kjent som kontorsekretær i Arbeidsmandsforbundet.
I midten av august gikk han selv av som distriktssekretær for forbundets avdeling 2, etter 20 år med ansvar for arbeideres ve og vel i Oslo og Akershus.
Det har vært en givende jobb, men også tungt - en jobb som i to omganger har sendt ham ut på sidelinjen som sykmeldt. Geir Gamborg-Nielsen har nemlig engasjert seg spesielt for renholderne, og ikke bare kjempet mot trange tidsfrister og manglende overtidsbetaling. Han har også avdekket kriminalitet under merkelapper som hvitvasking av penger, narkotikatrafikk, menneskehandel og prostitusjon. Titt og ofte har Økokrim og Kripos hørt fra renholdernes vaktbikkje, som i deler av arbeidstiden - og på fritiden - har jobbet som den reneste etterforsker.
Avisoverskriftene er blitt mange, og ikke alle har likt at han har sagt ifra. For ham har alt pekt tilbake til det samme ordet: rettferdighet.
- Jeg tror det skyldes hvordan foreldrene mine syntes de ble behandlet etter krigen. Og så ligger jo noe i genene. Moren min var så snill.
«De umælende skapninger»
Oppegård ligger i Follo kommune i Akershus, på østsiden av Oslofjorden. Øst måtte det bli, selv om Geir Gamborg-Nielsen snakker fornemt, nesten rensket for a-endinger, som moren hans var nøye på.
Gangen i det trivelige søttitallshuset er dekorert med fotografier og innrammede tekster med historisk innhold - også her har moren satt sine spor. Hun samlet by
