Arbeidsmanden
20.06.2019
Jobbene vi gjør for fellesskapet er ofte omtalt i store ordelag. Bakgrunnen for at vervene og stillingene våre fins, er dystre statistikker og synkende medlemstall.
Under halvparten av norske arbeidstakere er fagorganiserte, og vi er hyra inn til å snu trenden. Det er en stor oppgave og den veier tungt på våre skuldre. Hvis vi ikke lykkes, hva da?
To ulike forbund
Vi kommer fra to ulike forbund og representerer forskjellige typer arbeidstakere, men likevel så var våre møter med arbeidslivet ganske like. Vi har begge hatt deltidsjobber hvor vi ikke ante hva rettighetene våre var, og hvor brudd på arbeidsmiljøloven var ganske vanlig. Arbeidslivets retter og plikter var ikke noe vi fikk informasjon om. Samtidig ble vi på videregående opplært i hvordan vi kunne bli gründere - noe de færreste i vår generasjon blir. På samme måte som det har tatt tid for oss å komme dit vi er i dag, så er ikke organisasjonsbygging i fagbevegelsen noen quick fix. Vi har samlet noen tanker om det vi mener er utfordringene for alle som vil at fagbevegelsen skal vokse.
Ting tar tid
På samme måte som det tok oss tiden fra den første fagforeningen oppsto i 1858 til vi fikk hovedavtalen i 1935, så tar det tid å bygge organisasjon på ungdomsnivå. Spesielt når dagens ungdom ikke vet spesielt mye om det organiserte arbeidslivet, med mindre du er prisgitt foreldre som er aktive i fagbevegelsen. I all hovedsak må vi legge fagbevegelsens grunnsteiner på nytt, i et samfunn der man allerede har hovedavtalen, arbeidsmiljøloven og tariffavtaler. Det er kort fortalt ganske utfordrende å skulle fortelle noen at de står i fare for å miste noe de egentlig ikke visste hva var til å begynne med.
Vi overvurderer ofte hva vi kan få til p
Les opprinnelig artikkelTo ulike forbund
Vi kommer fra to ulike forbund og representerer forskjellige typer arbeidstakere, men likevel så var våre møter med arbeidslivet ganske like. Vi har begge hatt deltidsjobber hvor vi ikke ante hva rettighetene våre var, og hvor brudd på arbeidsmiljøloven var ganske vanlig. Arbeidslivets retter og plikter var ikke noe vi fikk informasjon om. Samtidig ble vi på videregående opplært i hvordan vi kunne bli gründere - noe de færreste i vår generasjon blir. På samme måte som det har tatt tid for oss å komme dit vi er i dag, så er ikke organisasjonsbygging i fagbevegelsen noen quick fix. Vi har samlet noen tanker om det vi mener er utfordringene for alle som vil at fagbevegelsen skal vokse.
Ting tar tid
På samme måte som det tok oss tiden fra den første fagforeningen oppsto i 1858 til vi fikk hovedavtalen i 1935, så tar det tid å bygge organisasjon på ungdomsnivå. Spesielt når dagens ungdom ikke vet spesielt mye om det organiserte arbeidslivet, med mindre du er prisgitt foreldre som er aktive i fagbevegelsen. I all hovedsak må vi legge fagbevegelsens grunnsteiner på nytt, i et samfunn der man allerede har hovedavtalen, arbeidsmiljøloven og tariffavtaler. Det er kort fortalt ganske utfordrende å skulle fortelle noen at de står i fare for å miste noe de egentlig ikke visste hva var til å begynne med.
Vi overvurderer ofte hva vi kan få til p
