Fagpressenytt

Regjeringen Solberg, og AS Norge, ønsker å bidra til en realisering av FNs bærekraftsmål. Som en viktig konsekvens av dette, og ved KrFs inntog inn i regjeringskorridorene, har vi fått en ny dynamikk inn i våre internasjonale satsinger. I Granavolden-erklæringen fra januar 2019 sier regjeringen at den skal lage en strategi for marginaliserte grupper. Hvordan kan vi sikre at disse blir tatt med i ulike utviklingsprogram? Også når tiltakene ofte er upopulære i store miljøer i utviklingsland?

For å komme i gang med dette viktige arbeid, har Utenriksdepartementet bestilt en rapport fra Christian Mikkelsen Institutt (CMI) i Bergen. Den foreligger nå, med tittelen Gendercide and marginalisation. An initial review of the knowledge base (Magnus Hatlebakk, Ottar Mæstad, Kari Telle, Liv Tønnessen, Vibeke Wang).

Gendercide

Rapporten er å betrakte som en gjennomgang av dagens kunnskapsbase. Det geografiske nedslagsfeltet er Norges hovedsamarbeidsland. Rapporten er både spennende og rystende lesning, i det den tar for seg krig mot jenter, vanskeligheter for religiøse minoriteter, LHBTIQ-personer, og mennesker med funksjonsnedsettelser. Gendercide er sannsynligvis noe de fleste av oss vet mindre om. Det dreier seg om en systematisk bortvelging av ett kjønn til fordel for det andre. Jenter anses som en byrde, noen som er mindre verdt. Og her foregår de verste overgrepene utenfor våre hovedland, nærmere bestemt i India og Kina.

Også situasjonsbildet for religiøse minoriteter og LHBTIQ-personer er komplisert og tidvis vondt og hårreisende. Når det gjelder verdens største marginaliserte gruppe, funksjonshemmede, har vi sannsynligvis mer kunnskap

Mye eller lite funksjonshemning

Den store globale rapporten fra Verdens Helseorganisasjon fra 2011 sier at ca 15 prosent av verdens befolkning lever med en eller annen form for funskjonsnedsettelse. N