Ren Mat
13.03.2019
I Norge spiser vi nesten dobbelt så mye kjøtt som på 1950-tallet. Importen av soya til husdyrfôr har vokst i samme takt. Samtidig anbefaler helsemyndigheter og forskningsrapporter oss å spise mer grønt, og redusere kjøttforbruket. Bør vi alle bli vegetarianere?
DET BLÅSER EN GRØNN VIND over den norske offentligheten for tiden. Fleksitarianer har funnet veien inn i ordboken, stadig flere restauranter tilbyr plantebasert på menyen, og matvarekjedene rapporterer om markant økning i salget av vegetarprodukter. Det er ikke noe særnorsk fenomen. Ni prosent av svenske ungdommer har valgt bort kjøtt, mens en av åtte briter enten er vegetarianere eller veganere. Om årsaken hovedsakelig er økt oppmerksomhet på dyrevelferd, et ønske om å gjøre noe for egen helse, eller bevissthet rundt klimaspørsmål, kan vi ikke si sikkert. Men avsløringer om dårlige forhold for husdyr, økning i forekomst av livsstilssykdommer, klimatrussel og erfaringer med mer ekstremvær, kan få hver og en av oss til å se på måten vi lever på med nye øyne.
Å produsere mat helt uten utslipp av drivhusgasser og lekkasjer av næringsstoffer er ikke mulig. Men vi ønsker selvsagt at utslippene skal være så lave som råd er. Vi vil også at maten vi spiser skal være sunn og at dyrevelferden god. FNs bærekraftsmål legger opp til at vi må stoppe klimaendringene innen 2030. Er dette forenlig med å spise kjøtt og drikke melk?
Produksjonen av kjøtt- og meieriprodukter tar per i dag opp 83 prosent av verdens jordbruksarealer, og står for 60 prosent av klimagassutslippene fra jordbruket. Samtidig gir de oss bare 18 prosent av kaloriene og 37 prosent av proteinet.
DET ER LITEN TVIL om at kosthold med mye frukt og grønnsaker er både helsefremmende og bra for miljøet (1). Helsedirektoratet gjennomfører årlige undersøkelser om norske matvaner. Tallene viser at nordmenns forbruk av grønnsaker, frukt og bær har økt betydelig over tid, men ikke nok (2). Samtidig spiser vi dobbelt så mye kjøtt som for femti år siden. Myndighetene håper at vi klarer å øke grøntinntaket med 22 prosent innen 2021. Fem om dagen er fortsatt målet. I andre land legges lista vesentlig høyere. I USA snakker man om sju om dagen for kvinner og ni for menn.
- Et vegansk kosthold er trolig den største enkeltinnsatsen vi kan gjøre for å redusere miljøavtrykket vårt på jorda, sa Joseph Poore ved University of Oxford i fjor. Analysen han ledet konkluderte med at det ville være bedre enn å begrense flyreiser eller kjøpe elbil (3). Ved å produsere grønnsaker og korn fremfor kjøtt, kan vi redusere utslippene fra verdens jordbruk med opptil 73 prosent, vannforbruket vil falle med en fjerdedel, og vi vil trenge 76 prosent mindre jordbruksareal, heter det i artikkelen. Mange mener at et kosthold som ekskluderer animalske produkter ikke er helsemessig forsvarlig. Helsedirektoratet fremholder imidlertid at et variert og balansert vegetarkosthold er ernæringsmessig fullverdig og egner seg gjennom hele livet - inkludert under svangerskap, og at et vegankosthold kan settes sammen slik at det gir tilstrekkelig av alle næringsstoffer (4).
SIDEN DETTE har vi opplevd tidenes tørkesommer, en høst med dårlige avlinger og en vinter hvor ordet «vegansk» var på alles lepper. Og alt dette var før EAT og The Lancet lanserte sitt rammeverk for et bærekraftig matsystem, med et kosthold rikt på frukt og grønt, og mye mindre kjøtt enn i dag. Dagligvarekjedene rapporter om en kraftig økning i salget av vegetar- og veganermat. Meny og Coop hadde, ifølge NRK, en økning i salget på nærmere 50 prosent i fjor. Fortsatt er det bare én prosent av befolkningen som betegner seg som veganere, mens tre prosent er vegetarianere. Men interessen for vegetarmat har økt betraktelig. For mange har «fleksitarianer-livsstilen» blitt en identitetsmarkør; kjøttfri mandag er ikke lenger nok. 20 prosent av oss er bevisst på å redusere kjøtt, og over 40 prosent ønsker å øke inntaket av vegetabilske proteinkilder som bønner og linser.
- Helsemyndighetene anbefaler reduksjon i inntaket av rødt kjøtt og økning i inntaket av grønnsaker. Våre tall viser at dette budskapet har nådd forbrukerne, sier Annechen Bahr Bugge ved Forbruksforskningsinstituttet, OsloMet. Hun er en av forskerne bak den ferske rapporten Kjøttfrie spisevaner, som er utgitt i sammenheng med FoodProFuture, et prosjekt i regi av Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Prosjektet tar sikte på å undersøke mulighetene for dyrking av flere proteinrike vekster i Norge. I undersøkelsen kommer det frem at fire av ti mente at de av hensyn til miljø og klima i større grad burde erstatte kjøtt- og meieriprodukter med plantebaserte produkter. Nesten like mange mente de burde gjøre dette av hensyn til dyrevelferd.
Rådene Bugge viser til anbefaler et kosthold som i hovedsak er plantebasert, og som inneholder mye grønnsaker, frukt og bær, fullkornsprodukter og fisk, og begrensede mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer (5). Store metaanalyser har de siste årene vist at det er helsegevinster, spesielt på befolkningsnivå, av å legge om til et plantebasert kosthold, blant annet redusert risiko for kreft (6). Fordelene ser ut til å både være knyttet til de beskyttende egenskapene i frukt og grønt mot sykdom, og økt
Gå til medietÅ produsere mat helt uten utslipp av drivhusgasser og lekkasjer av næringsstoffer er ikke mulig. Men vi ønsker selvsagt at utslippene skal være så lave som råd er. Vi vil også at maten vi spiser skal være sunn og at dyrevelferden god. FNs bærekraftsmål legger opp til at vi må stoppe klimaendringene innen 2030. Er dette forenlig med å spise kjøtt og drikke melk?
Produksjonen av kjøtt- og meieriprodukter tar per i dag opp 83 prosent av verdens jordbruksarealer, og står for 60 prosent av klimagassutslippene fra jordbruket. Samtidig gir de oss bare 18 prosent av kaloriene og 37 prosent av proteinet.
DET ER LITEN TVIL om at kosthold med mye frukt og grønnsaker er både helsefremmende og bra for miljøet (1). Helsedirektoratet gjennomfører årlige undersøkelser om norske matvaner. Tallene viser at nordmenns forbruk av grønnsaker, frukt og bær har økt betydelig over tid, men ikke nok (2). Samtidig spiser vi dobbelt så mye kjøtt som for femti år siden. Myndighetene håper at vi klarer å øke grøntinntaket med 22 prosent innen 2021. Fem om dagen er fortsatt målet. I andre land legges lista vesentlig høyere. I USA snakker man om sju om dagen for kvinner og ni for menn.
- Et vegansk kosthold er trolig den største enkeltinnsatsen vi kan gjøre for å redusere miljøavtrykket vårt på jorda, sa Joseph Poore ved University of Oxford i fjor. Analysen han ledet konkluderte med at det ville være bedre enn å begrense flyreiser eller kjøpe elbil (3). Ved å produsere grønnsaker og korn fremfor kjøtt, kan vi redusere utslippene fra verdens jordbruk med opptil 73 prosent, vannforbruket vil falle med en fjerdedel, og vi vil trenge 76 prosent mindre jordbruksareal, heter det i artikkelen. Mange mener at et kosthold som ekskluderer animalske produkter ikke er helsemessig forsvarlig. Helsedirektoratet fremholder imidlertid at et variert og balansert vegetarkosthold er ernæringsmessig fullverdig og egner seg gjennom hele livet - inkludert under svangerskap, og at et vegankosthold kan settes sammen slik at det gir tilstrekkelig av alle næringsstoffer (4).
SIDEN DETTE har vi opplevd tidenes tørkesommer, en høst med dårlige avlinger og en vinter hvor ordet «vegansk» var på alles lepper. Og alt dette var før EAT og The Lancet lanserte sitt rammeverk for et bærekraftig matsystem, med et kosthold rikt på frukt og grønt, og mye mindre kjøtt enn i dag. Dagligvarekjedene rapporter om en kraftig økning i salget av vegetar- og veganermat. Meny og Coop hadde, ifølge NRK, en økning i salget på nærmere 50 prosent i fjor. Fortsatt er det bare én prosent av befolkningen som betegner seg som veganere, mens tre prosent er vegetarianere. Men interessen for vegetarmat har økt betraktelig. For mange har «fleksitarianer-livsstilen» blitt en identitetsmarkør; kjøttfri mandag er ikke lenger nok. 20 prosent av oss er bevisst på å redusere kjøtt, og over 40 prosent ønsker å øke inntaket av vegetabilske proteinkilder som bønner og linser.
- Helsemyndighetene anbefaler reduksjon i inntaket av rødt kjøtt og økning i inntaket av grønnsaker. Våre tall viser at dette budskapet har nådd forbrukerne, sier Annechen Bahr Bugge ved Forbruksforskningsinstituttet, OsloMet. Hun er en av forskerne bak den ferske rapporten Kjøttfrie spisevaner, som er utgitt i sammenheng med FoodProFuture, et prosjekt i regi av Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Prosjektet tar sikte på å undersøke mulighetene for dyrking av flere proteinrike vekster i Norge. I undersøkelsen kommer det frem at fire av ti mente at de av hensyn til miljø og klima i større grad burde erstatte kjøtt- og meieriprodukter med plantebaserte produkter. Nesten like mange mente de burde gjøre dette av hensyn til dyrevelferd.
Rådene Bugge viser til anbefaler et kosthold som i hovedsak er plantebasert, og som inneholder mye grønnsaker, frukt og bær, fullkornsprodukter og fisk, og begrensede mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer (5). Store metaanalyser har de siste årene vist at det er helsegevinster, spesielt på befolkningsnivå, av å legge om til et plantebasert kosthold, blant annet redusert risiko for kreft (6). Fordelene ser ut til å både være knyttet til de beskyttende egenskapene i frukt og grønt mot sykdom, og økt
