SKOG
29.04.2019
Trær svekkes av tørke. Etter den tørre sommeren 2018 står vi i fare for at det i år kan bli både tørkestress og økt billeangrep, særlig på grana.
ørke kan svekke vitaliteten og redusere motstandskraften mot skadegjørende insekter og sopper. Tørre forsomre er forholdsvis normalt på Østlandet, men at tørken varer til august, og i slikt omfang som i 2018, hører til unntakene.
Likevel har vi noen erfaringer, blant annet fra den store barkbillekampen på slutten av 1970-tallet, som det kan være nyttig å ha med seg i bakhodet i inneværende år. Også de tre forsomrene 2004, -05 og -06 var ganske like fjorårets, ifølge seniorforsker Isabella Børj a ved NIBIO, divisjon for bioteknologi og plantehelse. Den tørre værtypen ga seg den gangen litt tidligere, men varte likevel lenge nok til at granrøttene fikk problemer med å få tak i vann i den viktigste skuddstrekningsperioden i juni.
FLATROT OG TØRKESTRESS
Ett av to stikkord er tørkestress. Forsommertørken for 13-15 år siden fikk kun følger for gran og aller helst på de bedre bonitetene, blant annet fordi granas rotsystem, flatrot, er grunnleggende ulikt tilsvarende hos lauvtrær og furu.
Det andre stikkordet er grunnvannstand og endringer i denne. Vann som infiltrerer ned i grunnen blir først til det vi kaller markvann og når dette så siger videre ned blir det til grunnvann. Vannet fra nedbør og snøsmelting fyller alle porene i grunnen, og overgangen mellom markvannet og grunnvannet kalles grunnvannsspeilet.
Store deler av naturen ligger uten nær fysisk kontakt med reservoarer som innsjøer, vann og vassdrag. Da er nydannelsen av grunnvann avhengig av nedbør og snøsmelting, men slike magasiner er følsomme for fravær av nedbør, slik sommeren i fjor artet seg.
Ett forhold er det definerte grunnvannet, men den øvre sonen av det frie vannet i jord, markvannet, spiller en svært
Gå til medietLikevel har vi noen erfaringer, blant annet fra den store barkbillekampen på slutten av 1970-tallet, som det kan være nyttig å ha med seg i bakhodet i inneværende år. Også de tre forsomrene 2004, -05 og -06 var ganske like fjorårets, ifølge seniorforsker Isabella Børj a ved NIBIO, divisjon for bioteknologi og plantehelse. Den tørre værtypen ga seg den gangen litt tidligere, men varte likevel lenge nok til at granrøttene fikk problemer med å få tak i vann i den viktigste skuddstrekningsperioden i juni.
FLATROT OG TØRKESTRESS
Ett av to stikkord er tørkestress. Forsommertørken for 13-15 år siden fikk kun følger for gran og aller helst på de bedre bonitetene, blant annet fordi granas rotsystem, flatrot, er grunnleggende ulikt tilsvarende hos lauvtrær og furu.
Det andre stikkordet er grunnvannstand og endringer i denne. Vann som infiltrerer ned i grunnen blir først til det vi kaller markvann og når dette så siger videre ned blir det til grunnvann. Vannet fra nedbør og snøsmelting fyller alle porene i grunnen, og overgangen mellom markvannet og grunnvannet kalles grunnvannsspeilet.
Store deler av naturen ligger uten nær fysisk kontakt med reservoarer som innsjøer, vann og vassdrag. Da er nydannelsen av grunnvann avhengig av nedbør og snøsmelting, men slike magasiner er følsomme for fravær av nedbør, slik sommeren i fjor artet seg.
Ett forhold er det definerte grunnvannet, men den øvre sonen av det frie vannet i jord, markvannet, spiller en svært
