Fagpressenytt

Det er tannleger som enten vil ha oksygenberedskap ved akutte eller potensielt livstruende situasjoner som krever assistert oksygentilførsel hos pasienter under tannbehandling, eller ønsker å bruke gass-sedasjon under tannbehandling. En undersøkelse hos Statens legemiddelverks (SLV) nettsider viser at regelverket og rutiner for å rekvirere medisinske gasser kan være noe uoversiktlig. I denne artikkelen ønsker en å gi en oversikt over hvilke regler og rutiner som gjelder for tannleger som vil å kjøpe medisinske gasser til sin klinikk.

Definisjon av «medisinsk gass»

SLV definerer en flytende medisinske gasser som en gass som er pakket under trykk og som er delvis flytende (gass over væske) ved -50 C. En komprimert medisinsk gass er definert som en gass som er pakket under trykk og som er fullstendig i gassform ved -50 C (1). Oksygen alene til bruk ved særskilte nødsituasjoner, samt oksygen og lystgass til sedasjonsbehandling i en odontologisk praksis er i utgangspunktet medisinske gasser (1, 2).

SLV klassifiserer pr i dag gassprodukter til medisinsk bruk etter hvordan gassene merkes og/eller markedsføres og ikke på bakgrunn av innholdet. Produkter med medisinske påstander vil klassifiseres enten som legemiddel eller medisinsk utstyr. SLV skriver (3):

«Skillet baserer seg på hvilken virkningsmekanisme som ligger til grunn for produktets markedsførte bruk. Dersom produktets markedsførte bruk forutsetter en farmakologisk virkningsmekanisme vil produktet være et legemiddel. Dersom produktets markedsførte bruk forutsetter en fysisk virkningsmekanisme vil det være et medisinsk utstyr. Eksempler på fysisk virkningsmekanisme er blant annet i de tilfeller hvor markedsført bruk baserer seg på trykkegenskaper eller temperatur».

Begrepene «Medisinsk gass» eller «Medisinsk kvalitet