Bente Lømo jobber som psykolog og forsker ved Alternativ til vold i Oslo. Hun har undersøkt hva av det som skjer i terapirommet, i samspillet mellom terapeut og klient, som hjelper klienten til å endre voldelig atferd. Hun fant at en god allianse mellom terapeut og klient var vesentlig for utfallet av behandlingen.
- Jeg har hørt på lydopptak fra tjue terapiforløp, ti der klienten fullførte terapien og sluttet å bruke vold og ti der klientene droppet ut tidlig i behandlingsforløpet, forteller Lømo.
- Det som kjennetegnet den vellykkede terapien var at klient og terapeut samarbeidet og aktivt utforsket klientens forståelse av egne voldshandlinger og partners opplevelse av volden.
Alternativ til vold
Alternativ til vold (ATV) ble opprettet på slutten av åttitallet i Oslo, og var det første tilbudet av sitt slag i Europa. Kristin Skjørten, kriminolog og voldsforsker ved Norsk kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS), var initiativtaker.
- Før dette fantes det ikke noe behandlingstilbud for menn som mishandler partneren sin, forteller Lømo.
- Vold i nære relasjoner ble enten sett på som et privat anliggende eller straffet med fengsel.
- Det var også et politisk prosjekt som spilte på lag med kvinnebevegelsen: Menn skulle ta ansvar for menns liv, og hjelpe dem å bli trygge voksne, sier Lømo.
Psykologene Per Isdal og Per Nørbech startet som terapeuter for menn som slår på slutten av åttitallet, men hadde ikke lært noe om dette på psykologistudiet. De måtte derfor bruke teori de hadde om annen terapi og sette sammen et eget behandlingsopplegg.
- Det var ingen som snakket om vold på psykologistudiet, eller om terapi til personer som skadet andre, forteller Per Isdal.
- Ingen kunne gi oss opplæring i hvordan vi skulle gå frem, det var ingen kurs vi kunne ta eller noen teori å støtte oss til. Vi måtte finne ut av hvordan vi skulle gjøre det på egen hånd.
For Isdal var politikk og idealisme også viktige motivasjonsfaktorer for å starte opp med terapitilbudet.
- Dette var en periode da vold mot kvinner ble synliggjort gjennom krisesentrene og likestillingskampen, forteller Isdal.
- Jeg var politisk engasjert og hadde studert kriminologi i tillegg til psykologi, så det føltes riktig å engasjere seg i arbeidet mot vold mot kvinner gjennom terapi.
Mange dropper ut
Bente Lømo understreker
