Arbeidsmanden
04.04.2019
Erna Hagensen har alltid vært tung på gasspedalen. Nå blir det roligere tider.
Hun har jobbet et kvart hundreår i ledelsen i Norsk Arbeidsmandsforbund, de siste 16 årene som leder. Hun var første kvinne på toppen etter 108 år av forbundets snart 125 år gamle historie, og det i et fellesskap av anleggsarbeidere, asfaltleggere, gruvearbeidere og vektere - i overtall menn.
Suksessen har ligget i utålmodigheten, sier medarbeidere, de kjappe avgjørelsene og evnen til å få folk til å gjøre ting de ikke trodde de kunne - alt med en bestemt fot på gasspedalen.
La oss starte med en parellellhistorie fra fem-seks år tilbake, da Erna Hagensen skulle kjøre hennes og ektemannens splitter nye Saab fra Oslo til Silsand på Senja.
«Nå ryker hele skiten!»
- Jeg liker å kjøre fort, og bilen var ny - da er det ekstra gøy å teste litt, forteller hun, trygt plassert i sofaen hjemme i Grønlia i Silsand.
På bordet står Ernas hjemmebakte ostekake, kaffe og en mugge fjellvann fra åsene rundt. Fra stua har vi utsikt over laksefjorden i bunnen av dalen. Det var hit Erna skulle kjøre ny-Saaben, en tur på mellom 21 og 22 timer, om man kjører effektivt.
Det gjorde hun. - Jeg dro på, og hørte plutselig en pipelyd i bilen. Lyden forsvant, men kom stadig tilbake, og jeg tenkte: «Nå ryker hele skiten!»
Hun kjørte likevel på, Saaben skulle hjem til Silsand, det var brennsikkert, men da hun kom fram, var hun forbanna. Som tidlig voksen kjørte Erna gjerne rundt i en Corvette eller en Camaro, et stykke sprek motor i stilig innpakning.
Nå åpnet hun opp døra til huset i Grønlia og ropte til ektemannen: «Rolf, det er noe galt med nybilen, vi har kjøpt en møkkabil, den piper!»
Erna Hagensen smiler over kaffen. - Så viste det seg at bilen hadde inne-
MØTE MED Erna Hagensen
Går av med pensjon i mai, etter 16 år som leder i Arbeidsmandsforbundet
bygd fartsmåler, og at Rolf hadde stilt den på 130 kilometer i timen! Kjørte jeg over det, begynte det å pipe.
Rolf bekrefter historien: - Jeg sa: «Erna, kan du i hvert fall kjøre så du ikke mister lappen!»
Byjente på landet
Erna og ektemannen gjennom elleve år har bodd på Senja siden Rolf pensjonerte seg som maskinfører for åtte år siden. Før det bodde de på Mortensrud utenfor Oslo, og beholdt leiligheten der som pendlerbolig for forbundslederen.
Rolf er fra Senja, Erna fra Lørenskog på østsiden av Oslo.
- Jeg hadde aldri trodd jeg skulle bo på Senja, jeg er jo en byjente. Men jeg har vært så mye ute og reist i jobben, og ville ikke at Rol
Les opprinnelig artikkelSuksessen har ligget i utålmodigheten, sier medarbeidere, de kjappe avgjørelsene og evnen til å få folk til å gjøre ting de ikke trodde de kunne - alt med en bestemt fot på gasspedalen.
La oss starte med en parellellhistorie fra fem-seks år tilbake, da Erna Hagensen skulle kjøre hennes og ektemannens splitter nye Saab fra Oslo til Silsand på Senja.
«Nå ryker hele skiten!»
- Jeg liker å kjøre fort, og bilen var ny - da er det ekstra gøy å teste litt, forteller hun, trygt plassert i sofaen hjemme i Grønlia i Silsand.
På bordet står Ernas hjemmebakte ostekake, kaffe og en mugge fjellvann fra åsene rundt. Fra stua har vi utsikt over laksefjorden i bunnen av dalen. Det var hit Erna skulle kjøre ny-Saaben, en tur på mellom 21 og 22 timer, om man kjører effektivt.
Det gjorde hun. - Jeg dro på, og hørte plutselig en pipelyd i bilen. Lyden forsvant, men kom stadig tilbake, og jeg tenkte: «Nå ryker hele skiten!»
Hun kjørte likevel på, Saaben skulle hjem til Silsand, det var brennsikkert, men da hun kom fram, var hun forbanna. Som tidlig voksen kjørte Erna gjerne rundt i en Corvette eller en Camaro, et stykke sprek motor i stilig innpakning.
Nå åpnet hun opp døra til huset i Grønlia og ropte til ektemannen: «Rolf, det er noe galt med nybilen, vi har kjøpt en møkkabil, den piper!»
Erna Hagensen smiler over kaffen. - Så viste det seg at bilen hadde inne-
MØTE MED Erna Hagensen
Går av med pensjon i mai, etter 16 år som leder i Arbeidsmandsforbundet
bygd fartsmåler, og at Rolf hadde stilt den på 130 kilometer i timen! Kjørte jeg over det, begynte det å pipe.
Rolf bekrefter historien: - Jeg sa: «Erna, kan du i hvert fall kjøre så du ikke mister lappen!»
Byjente på landet
Erna og ektemannen gjennom elleve år har bodd på Senja siden Rolf pensjonerte seg som maskinfører for åtte år siden. Før det bodde de på Mortensrud utenfor Oslo, og beholdt leiligheten der som pendlerbolig for forbundslederen.
Rolf er fra Senja, Erna fra Lørenskog på østsiden av Oslo.
- Jeg hadde aldri trodd jeg skulle bo på Senja, jeg er jo en byjente. Men jeg har vært så mye ute og reist i jobben, og ville ikke at Rol
