LO-Aktuelt
22.06.2016
Tema: Etter sju magre år har finsk økonomi endelig fått litt fart. Partene i arbeidslivet har gjennom dramatiske forhandlinger blitt enige om en avtale som skal styrke landets konkurranseevne. Det var «kniven på strupen» for fagbevegelsen som må godta dårligere arbeidsvilkår.
T re nervepirrende døgn på overtid ble fagbevegelsen og arbeidsgiverorganisasjonene enige om den såkalte konkurranseevneavtalen. Den ble forhandlet fram allerede i mars av de store arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene både i privat og offentlig sektor. Det var siste fase i prosessen som til slutt ble godkjent 3. juni, da man forhandlet forbundsvist om detaljene.
Fagbevegelsen har måttet velge mellom to dårlige alternativer, enten regjeringens varslede budsjettnedskjæringer og diktat eller forhandlingsveien med arbeidsgiverne.
Solidaritetsalternativ på finsk Avtalen kan langt på vei sammenlignes med det såkalte solidaritetsalternativet i Norge tidlig på 90-tallet. Her hjemme skapte høy arbeidsledighet konsensus blant partene i arbeidslivet om moderasjonslinjen i lønnsoppgjørene. I tillegg skulle regjeringen gjennom finanspolitikken holde ledigheten nede og rentene skulle sikre en stabil kronekurs.
Også i Finland har det vært et langt forløp for å komme til enighet om å skape et bedre klima for bedriftene, investeringene og sysselsettingen. Bakgrunnen er en stadig økende arbeidsledighet te ledigheten i april var 9,8 prosent (målt som AKU-tall er ledigheten 13 prosent).
Avtalen betyr dårligere arbeidsvilkår i form av null lønnsvekst i ett år, 24 timer lenger årlig arbeidstid uten lønnskompensasjon og økte trygdeavgifter for arbeidstakerne. På plusskontoen kommer regler som gir bedre omstillingsvern i forbindelse med oppsigelser. Dessuten skal det bli lettere å inngå lokale avtaler innenfor rammene av tariffavtalene.
Dette var krav fra landsorganisasjonen FFC og de to andre sentralorganisjonene, tjenestemennenes - den registrer- STTK og akademikernes Akava. Arbeidstakerorganisasjonene krevde også at regjeringen trakk tilbake trusler om ytterligere budsjettkutt og kompenserer for dårligere kjøpekraft med skattereduksjoner.
FFC-leder lauri lyly har hatt vansker med å overbevise skeptikerne om enkelte sider av avtalen, som betyr økte kostnader for arbeidstakerne, samtidig som bedriftene deler ut 11 milliarder euro i utbytte.
Vi forventer at næringslivet tar ansvar i form av investeringer og at regjeringen gir støtte som setter investeringene i bevegelse, sa FFC-leder lauri lyly i en pressemelding.
Dagen før alt var i boks bidro regjeringen med om lag 4 milliarder kroner i lavere skatt for lønnstakerne. I snitt utgjør det 60 euro (550 kroner) mer i lommeboka. Samtidig lovet regjeringen å trekke tilbake tidligere forslag som bar preg av diktat og tvang.
Lettelsens sukk Kommentarene og reaksjonene er forholdsvis samstemte: «godt at prosessen endelig er over». «Veldig bra at det hele skjedde ved forhandlingsbordet». «Bedre at partene blir enige enn at regjeringen tvinger gjennom lover», er noen rosende uttalelser.
Antti Rinne, leder for sosialdemokratene som er i opposisjon og nå største parti, framholder at det er arbeidstakerne som i en vanskelig situasjon har tatt ansvar for å løse problemene med arbeidsledighet og dårlig vekst. Hele historien ville sett annerledes ut dersom regjeringen hadde opp
Les opprinnelig artikkelFagbevegelsen har måttet velge mellom to dårlige alternativer, enten regjeringens varslede budsjettnedskjæringer og diktat eller forhandlingsveien med arbeidsgiverne.
Solidaritetsalternativ på finsk Avtalen kan langt på vei sammenlignes med det såkalte solidaritetsalternativet i Norge tidlig på 90-tallet. Her hjemme skapte høy arbeidsledighet konsensus blant partene i arbeidslivet om moderasjonslinjen i lønnsoppgjørene. I tillegg skulle regjeringen gjennom finanspolitikken holde ledigheten nede og rentene skulle sikre en stabil kronekurs.
Også i Finland har det vært et langt forløp for å komme til enighet om å skape et bedre klima for bedriftene, investeringene og sysselsettingen. Bakgrunnen er en stadig økende arbeidsledighet te ledigheten i april var 9,8 prosent (målt som AKU-tall er ledigheten 13 prosent).
Avtalen betyr dårligere arbeidsvilkår i form av null lønnsvekst i ett år, 24 timer lenger årlig arbeidstid uten lønnskompensasjon og økte trygdeavgifter for arbeidstakerne. På plusskontoen kommer regler som gir bedre omstillingsvern i forbindelse med oppsigelser. Dessuten skal det bli lettere å inngå lokale avtaler innenfor rammene av tariffavtalene.
Dette var krav fra landsorganisasjonen FFC og de to andre sentralorganisjonene, tjenestemennenes - den registrer- STTK og akademikernes Akava. Arbeidstakerorganisasjonene krevde også at regjeringen trakk tilbake trusler om ytterligere budsjettkutt og kompenserer for dårligere kjøpekraft med skattereduksjoner.
FFC-leder lauri lyly har hatt vansker med å overbevise skeptikerne om enkelte sider av avtalen, som betyr økte kostnader for arbeidstakerne, samtidig som bedriftene deler ut 11 milliarder euro i utbytte.
Vi forventer at næringslivet tar ansvar i form av investeringer og at regjeringen gir støtte som setter investeringene i bevegelse, sa FFC-leder lauri lyly i en pressemelding.
Dagen før alt var i boks bidro regjeringen med om lag 4 milliarder kroner i lavere skatt for lønnstakerne. I snitt utgjør det 60 euro (550 kroner) mer i lommeboka. Samtidig lovet regjeringen å trekke tilbake tidligere forslag som bar preg av diktat og tvang.
Lettelsens sukk Kommentarene og reaksjonene er forholdsvis samstemte: «godt at prosessen endelig er over». «Veldig bra at det hele skjedde ved forhandlingsbordet». «Bedre at partene blir enige enn at regjeringen tvinger gjennom lover», er noen rosende uttalelser.
Antti Rinne, leder for sosialdemokratene som er i opposisjon og nå største parti, framholder at det er arbeidstakerne som i en vanskelig situasjon har tatt ansvar for å løse problemene med arbeidsledighet og dårlig vekst. Hele historien ville sett annerledes ut dersom regjeringen hadde opp
