Da den islandske kunstneren skulle promotere verket Demoncrazy under Reykjavík Arts Festival i juni i fjor, endte det med at Facebook- og Instagram-profilen hennes ble sletta.
- Det var ekstremt ubehagelig. Jeg følte meg overvåka. Det starta med at bildene mine forsvant fra Facebook. Jeg tenkte at det måtte ha skjedd en feil. Da jeg logga meg ut og inn igjen, var alle vennene mine også forsvunnet. Så forsvant kommentarer og likes, alt foran øynene på meg, sier Borghildur.
Demoncrazy er et politisk verk som handler om kjønn og makt. I en serie fotografier har Borghildur plassert unge, toppløse kvinner foran portretter av dresskledde menn i maktposisjoner. Portrettene henger i parlamentet på Island.
- Island er et veldig åpent samfunn, og da jeg flytta tilbake besøkte jeg mange offentlige institusjoner. Overalt hvor jeg gikk, ble jeg møtt av bilder av menn. Jeg er også utdanna arkitekt, og mener at det man har på veggene i en offentlig bygning sender et signal. Det ble interessant for meg som kunstner å kommentere disse portrettene. Jeg mener ikke at mennene på bildene ikke fortjener plassen, eller at de er dårlige mennesker. Jeg ville bare vise kontrasten mellom det gamle og det nye, forklarer Borghildur.
- Og det er sterke kvinner jeg har fotografert, understreker hun.
- Som er komfortable med å stå toppløse foran disse mannsportrettene.
Fysisk offentlighet vs. internetts offentlighet
Nettopp nakenheten fikk det til å renne over for Facebook. Kvinnelige brystvorter ble for sterk kost for nettsamfunnet.
- Bildene mine hang som store boards på én av de mest sentrale bygningene i Reykjavík. Den virkelige offentligheten hadde altså akseptert dem, mens for internetts virkelighet ble de for mye, sier Borghildur, og peker på det absurde i at det sitter noen i Silicon Valley og bestemmer hvor grensene går for hva befolkningen på Island skal få oppleve.
Sensurert: Kunstneren Borghildur Indriðadóttirs verk «Demoncrazy» førte til at Facebook sletta profilen hennes. Etter sensuren er hun langt mer skeptisk til sosiale medier, og mener det er på tide å regulere virksomheten deres.
Privat
Absurd er det også at Facebooks reaksjon på mange måter ble en del av verket.
- Jeg er veldig delt om det som skjedde, for som kunstner er jeg glad for det. Dette er akkurat hva Demoncrazy handler om - muligheten for å bli sett, i alle deler av samfunnet, også på internett, påpeker Borghildur, som samtidig understreker at vi ikke bør akseptere denne formen for sensur.
- Å sensurere unge kunstnere som kommenterer samfunnet vi lever i er ikke greit, mener hun.
Alvorlig trussel mot kvinnelige kunstnere
Vi forflytter oss til Malmø i starten av desember. Kunstnere, kulturledere og -administratorer, produsenter og kuratorer er samla til konferansen Safe Havens. Kunstneres ytringsfrihet står på dagsorden, og bekymringen for utviklingen i sosiale medier er et tilbakevendende tema. «De digitale selskapene utgjør den største trusselen mot ytringsfriheten i framtida», påstår én av innlederne. «Vi har privatisert sensuren.» «Hvordan skal dette reguleres,» spør advokatene.
Den dunkle Spegelsalen i kulturhuset Moriska
