Mellom vakre avskårne blomster ligger bøker, artikler og tidsskrift fra fire tiår med kjønnsforskning fremme på et bord. Katten hopper opp på bordet og forsøker å ta en jafs av blomstene, som Lykke fikk da hun nylig feiret 70-årsdagen sin.
- Hun ser sitt snitt til å gjøre det hver gang jeg snur ryggen til, smiler Lykke overbærende.
Feministiske spørsmål og marxistiske svar
Takhøyden kommer også til uttrykk når Lykke forteller om et liv på leting etter en inkluderende og antiautoritær feminisme med rom for å utforske intellektuelle og politiske motsetninger.
- Det startet som et ambivalent forhold til studentbevegelsen og marxismen på 1970-tallet, forteller hun.
- Bevegelsene var på mange måter patriarkalske og autoritære, det manglet noe.
Dette «noe» var et feministisk perspektiv.
- Vi, i den feministiske delen av studentbevegelsen og Rødstrømpebevegelsen, var inspirert av psykoanalytikeren Juliet Mitchell. Mitchell ville stille feministiske spørsmål og gi marxistiske svar. Målet var å utvikle en teori om hvordan mennesker kjønnes som individer i et kapitalistisk og patriarkalsk samfunn. Hun mente sosialistiske måter å organisere samfunnet på kunne fjerne grunnlaget for en patriarkalsk familieorganisering.
Lykke tok koblingen mellom feminisme, marxisme og psykoanalyse videre i sitt arbeid, blant annet i doktoravhandlingen Rødhætte og Ødipus: Brikker til en feministisk psykoanalyse, fra 1989.
Hun henter en gulnet kopi av avhandlingen og legger den på bordet foran seg.
- Spørsmålet om psykisk og seksuell frigjørelse var veldig sentralt for meg og i de miljøene jeg ferdedes i på den tiden, forteller Lykke.
Kvinnekamp og klassekamp
Et annet ikon i studiemiljøet på litteraturvitenskap på Københavns Universitet var den russiske feministen og sosialisten Alexandra Kollontaj, som også forente kvinnekamp og klassekamp.
Interessen for Kollontaj resulterte i et trebindsverk som kom ut på det radikale forlaget Tiderne Skifter i 1977.
Bøkene får plass på bordet foran Lykke, mellom den røde Stelton-kaffekannen, et fruktfat og opptaksutstyret. De ble skrevet sammen med en gruppe kvinner Nina Lykke kjente fra universitetet. Også Lykkes partner gjennom mange år, Mette Bryld, var medforfatter.
Signe Arnfred, sosiolog og i dag lektor på Roskilde Universitet var en av medforfatterne. Hun forteller at prosjektet sprang ut fra en sosialistisk gruppe i Rødstrømpebevegelsen som de fem forfatterne var med i.
Jeg foretrekker interseksjonelle konf
