Bok og bibliotek
07.02.2019
Vi møter dem hjemme hos Grønnerud i Magnor sør i Hedmark, et område med lange tatertradisjoner.
74 år gamle Anna Gustavsen lærte romani av sine foreldre, og slik er språket overført muntlig i generasjon etter generasjon siden de første taterne kom til Norge på 1500-tallet.
Grønnerud snakker romani til sine barn og barnebarn.
- Jeg forsøker å lære mine barnebarn noen ord romani hver gang vi møtes, sier hun. På den måten fører de språket videre.
Verken Grønnerud eller Gustavsen har lest norsk romani.
- Vi har aldri lest noe på norsk romani, fordi det finnes ikke noen bøker med fortellinger eller historier fra før på dette språket.
Grønnerud og Gustavsen har utført et viktig arbeid for ettertiden. De ga ut boka «Vandriane rakkrar» - Taterne forteller - på norsk romani.
- Vi er stolte over å kunne presentere den første boka noensinne på norsk romani, språket til taterne - romanifolket - i Norge, skriver taterne Mariann Grønnerud og Anna Gustavsen i innledningen til boka som ble utgitt i 2014, i samarbeid med språkforsker Rolf Theil.
- Vi var lei av at andre skal fortelle taternes historie. Det var viktig for oss at taterne selv forteller sine historier, sier Grønnerud og Gustavsen.
«Vandriane rakkrar» er en bok av tatere, om tatere, på taterspråket romani for både tatere og andre interesserte.
Samlet fortellinger
Anna Gustavsen gjorde en formidabel jobb.
- Jeg reiste rundt omkring i Norge og samlet inn fortellinger fra taternes hverdagsliv, sier Gustavsen. Jobben gjorde hun sammen med Anne-Mari Larsen. Disse fortellingene ble nedskrevet i et hefte på norsk - Taterne forteller. Dette heftet var en del av et prosjekt i regi av Taternes Landsforening på Dronning Mauds Minne (Høgskole for barnehagelærerutdanning) i år 2006.
Boka «Vandriane rakkrar» er en oversettelse av fortellingene til taterspråket norsk romani.
Anna er en av fortellerne i boka. De fire andre står ikke fram med fullt navn. Men Mariann og Anna understreker at de andre fortellerne godkjente innholdet i deres historier.
- Det var veldig spennende og morsomt å arbeide med boka, sier Gustavsen og Grønnerud som på denne måten har brakt videre en viktig del av Norges kulturhistorie.
I boka blir leseren tatt med tilbake i tiden, som om det skulle vært i en annen verden. Det handler om taternes liv, for det meste første del av 1900-tallet.
Taternes Landsforening står bak boka «Vandriane rakkrar». Både Grønnerud og Gustavsen er med i denne foreningen.
De to håper andre tatere kan skrive nye bøker på norsk romani, slik at det blir mer å lese på deres språk, spesielt med tanke på å bevare norsk romani for de kommende generasjoner.
Her er en del av den permanente utstillingen «Latjo drom» i Glomdalsmuseet på Elverum, hvor de viser fram ting som ble brukt av taterne før i tiden. I dette museet er det også et bibliotek med mange bøker om tatere.
Gå til medietGrønnerud snakker romani til sine barn og barnebarn.
- Jeg forsøker å lære mine barnebarn noen ord romani hver gang vi møtes, sier hun. På den måten fører de språket videre.
Verken Grønnerud eller Gustavsen har lest norsk romani.
- Vi har aldri lest noe på norsk romani, fordi det finnes ikke noen bøker med fortellinger eller historier fra før på dette språket.
Grønnerud og Gustavsen har utført et viktig arbeid for ettertiden. De ga ut boka «Vandriane rakkrar» - Taterne forteller - på norsk romani.
- Vi er stolte over å kunne presentere den første boka noensinne på norsk romani, språket til taterne - romanifolket - i Norge, skriver taterne Mariann Grønnerud og Anna Gustavsen i innledningen til boka som ble utgitt i 2014, i samarbeid med språkforsker Rolf Theil.
- Vi var lei av at andre skal fortelle taternes historie. Det var viktig for oss at taterne selv forteller sine historier, sier Grønnerud og Gustavsen.
«Vandriane rakkrar» er en bok av tatere, om tatere, på taterspråket romani for både tatere og andre interesserte.
Samlet fortellinger
Anna Gustavsen gjorde en formidabel jobb.
- Jeg reiste rundt omkring i Norge og samlet inn fortellinger fra taternes hverdagsliv, sier Gustavsen. Jobben gjorde hun sammen med Anne-Mari Larsen. Disse fortellingene ble nedskrevet i et hefte på norsk - Taterne forteller. Dette heftet var en del av et prosjekt i regi av Taternes Landsforening på Dronning Mauds Minne (Høgskole for barnehagelærerutdanning) i år 2006.
Boka «Vandriane rakkrar» er en oversettelse av fortellingene til taterspråket norsk romani.
Anna er en av fortellerne i boka. De fire andre står ikke fram med fullt navn. Men Mariann og Anna understreker at de andre fortellerne godkjente innholdet i deres historier.
- Det var veldig spennende og morsomt å arbeide med boka, sier Gustavsen og Grønnerud som på denne måten har brakt videre en viktig del av Norges kulturhistorie.
I boka blir leseren tatt med tilbake i tiden, som om det skulle vært i en annen verden. Det handler om taternes liv, for det meste første del av 1900-tallet.
Taternes Landsforening står bak boka «Vandriane rakkrar». Både Grønnerud og Gustavsen er med i denne foreningen.
De to håper andre tatere kan skrive nye bøker på norsk romani, slik at det blir mer å lese på deres språk, spesielt med tanke på å bevare norsk romani for de kommende generasjoner.
Her er en del av den permanente utstillingen «Latjo drom» i Glomdalsmuseet på Elverum, hvor de viser fram ting som ble brukt av taterne før i tiden. I dette museet er det også et bibliotek med mange bøker om tatere.
