SKOG
31.01.2019
Marius Omsrud er lærling som skogsmaskinsjåfør i bratte Valdres. Den rolige gutten visste tidlig at han ville jobbe selvstendig og ta avgjørelsene selv. Derfor valgte han frihet under ansvar i skogen fremfor anleggsbransjen. - Spennende, men du må like å jobbe alene, sier han.
Den 55 tonn tunge lassbæreren kommer mot lunnen ved veien. For å spare skogeieren for ekstra drenering, harsjåføren tatt en omvei bortom tunet, for å unngå det våteste partiet. Med tom lassbærer derimot kjører han rett over det gyngende sølehølet og ned til bekkedraget. Så bratt er det at han spenner seg fast til setet. De åtte hjulene har sikkert grep, men unggutten vet at det er han som tar avgjørelsene.
SIKKERHET FØRST, men likevel må det være effektivt. Somler han noen sekunder her og der, blir han hengende etter høggeren.
Lasset blir lest av i fire lunner. De ulike kvalitetene er sortert på lasset, men det er en kunst å få kloa til å gripe riktige stokker. Krana går jevnt som om den var sjåførens arm og hånd som losset. Kunsten er mange stokker i hver klype.
I løpet av noen minutter er lassbæreren tømt. Motoren drønner fortsatt i noen sekunder for at turboen skal få kjøling nok. Så faller turtallet brått. Motoren stopper og døra åpner deg.
Ut kommer Marius Omsrud fra Hedalen i Oppland. Han er 20 år og har gått to år på Kongsberg videregående skole, Saggrenda, før han startet som lærling hos Valdres Skog i Bagn i Valdres.
Det er ikke langt hjem til Hedalen hvor Marius med tiden skal styre sin egen familiegård med skog og driftsplaner.
- VI VIL GJERNE HA LOKALE FOLK som lærlinger, forteller skogsentreprenør Andreas Råheim, som eier og driver Valdres Skog. Han har åtte store skogsmaskiner og har engasjert seg aktivt i rekrutteringen av skogsmaskinførere til skogbruket.
- Lokale, eller i hvert fall regionale ungdommer har en mye større sannsynlighet for å bli værende når læretiden på to år er unnagjort og de står der med et skinnende
Gå til medietSIKKERHET FØRST, men likevel må det være effektivt. Somler han noen sekunder her og der, blir han hengende etter høggeren.
Lasset blir lest av i fire lunner. De ulike kvalitetene er sortert på lasset, men det er en kunst å få kloa til å gripe riktige stokker. Krana går jevnt som om den var sjåførens arm og hånd som losset. Kunsten er mange stokker i hver klype.
I løpet av noen minutter er lassbæreren tømt. Motoren drønner fortsatt i noen sekunder for at turboen skal få kjøling nok. Så faller turtallet brått. Motoren stopper og døra åpner deg.
Ut kommer Marius Omsrud fra Hedalen i Oppland. Han er 20 år og har gått to år på Kongsberg videregående skole, Saggrenda, før han startet som lærling hos Valdres Skog i Bagn i Valdres.
Det er ikke langt hjem til Hedalen hvor Marius med tiden skal styre sin egen familiegård med skog og driftsplaner.
- VI VIL GJERNE HA LOKALE FOLK som lærlinger, forteller skogsentreprenør Andreas Råheim, som eier og driver Valdres Skog. Han har åtte store skogsmaskiner og har engasjert seg aktivt i rekrutteringen av skogsmaskinførere til skogbruket.
- Lokale, eller i hvert fall regionale ungdommer har en mye større sannsynlighet for å bli værende når læretiden på to år er unnagjort og de står der med et skinnende