Transportarbeideren
26.01.2019
18-åringen sa det ikke som en konstatering av fakta. Det var nemlig noe hånlig i tonefallet som tydet på at jentungen ikke var spesielt imponert.
Jeg gjorde imidlertid miner til slett spill (eller hva det nå heter) og repliserte med et helt tilforlatelig «ja» som at det var den største selvfølgen i verden.
Jeg har jo hatt pannelugg tidligere. På bildet av meg siste året på gymnaset på slutten av 80-tallet hadde jeg en lugg som rakk nesten til haka. Ikke det at den hang og slang ned i ansiktet. Jeg bodde jo i den byen selv bærumsfolk kalte «Sossefjord», så luggen var pent fønet bort fra ansiktet.
Før jeg rakk å minnes flere hårbravader
Les opprinnelig artikkelJeg har jo hatt pannelugg tidligere. På bildet av meg siste året på gymnaset på slutten av 80-tallet hadde jeg en lugg som rakk nesten til haka. Ikke det at den hang og slang ned i ansiktet. Jeg bodde jo i den byen selv bærumsfolk kalte «Sossefjord», så luggen var pent fønet bort fra ansiktet.
Før jeg rakk å minnes flere hårbravader