Ulikt barnesyn
I 2009 kom Stortingsmelding nr. 41 om utvikling av kvalitet i norske barnehager:
Barnehager i Norge står i en pedagogisk tradisjon hvor det legges vekt på et helhetlig syn på barn og læring. Læring skal foregå gjennom lek og hverdagsaktiviteter, og læring og omsorg skal sees i sammenheng. Denne tradisjonen ønsker regjeringen å videreføre og hegne om. Samtidig må det pedagogiske arbeidet i barnehagen videreutvikles og sikres med gjennomgående høy kvalitet.
De ulike aktørenes oppfatning av begrepet kvalitet i barnehagen varierer ut fra synet på læring og synet på barn, og ut fra virkelighetsforståelse og eventuelt profittmotiv. Hvilke kriterier man diskuterer kvalitet ut fra, og hvilke premisser som ligger til grunn for vurderingene, forteller noe om barnesyn og holdninger til ansvar. Dette gjelder for pedagoger, foreldre og politikere. Hva hver enkelt pedagog opplever som viktig for å sikre kvalitet varierer også ut fra personlige erfaringer og oppfatninger, fordi begrepene som vurderes er av hermeneutisk karakter og dermed gir rom for tolkning.
Den senere tids diskusjoner om kvalitet i pedagogiske virksomheter slår imidlertid fast at kvaliteten på samspillet mellom de voksne og barna i barnehagen er avgjørende for kvaliteten i det pedagogiske tilbudet. (Gottvassli, 2006).
I tråd med den daværende rød - " grønne regjeringens løfte i Soria-Moria- erklæringen av 2005 fikk Norge en ny paragraf i lov om barnehager. Loven trådte i kraft 1. januar 2009, og ga alle barn som fyller ett år innen utgangen av det året de søker om barnehageplass, lovfestet rett til heldagsplass i sin bostedskommune. Ved å tilby heltidsplass for alle barn, økte muligheten for flere arbeidstake
