Arbeidsmanden
15.11.2018
Å bygge et av verdens største innendørs skianlegg, krever sitt grunnarbeid. Alexander Johansen (t.v.) er en av dem som har lært seg å jobbe i bratte heng med en førti tonn tung gravemaskin.
Kjører du et kvarters tid fra Oslo på E6-en i retning Gardermoen, dukker det opp et spesielt syn langs med veien. Nedover fjellsiden renner et bygg ut av skogen, det har konturene av en isbre. Skimrende i hvitt, smalt på toppen, bredere jo lenger ned i terrenget det kommer, helt nederst: et skjelett av stolper og plank i gjørma.
Skinasjonen Norge, et folk med nikkers blant grantrær, skal få et av verdens største innendørs skianlegg, og det i en skråning i Lørenskog. Det krever grunnarbeid utenom det vanlige, og vi skal møte dem som har gjort det.
De som har sittet i gravemaskiner i alpin helning, hengende i sikkerhetsselen, de som har sprengt fjell under høyspentledninger, pakket en bekk inn i varmekabler og sett et helikopter forsyne taket med isolasjon.
Innovasjon. - Alt som er under betongen, det er vårt ansvar, sier Hans Olav Karlsen.
Han er hovedtillitsvalgt i Isachsen Anlegg, som sammen med BetonmastHæhre bygger opplevelsessenteret som har fått navnet SNØ. Isachsen står for grunnarbeidet, Betonmast for byggverket, og oppdragsgiver Selvaag kaller det hele «den største kommersielle innovasjonen som er blitt bygget på norsk jord.»
I dag har Hans Olav Karlsen tatt turen fra kontoret i Drammen til Lørenskog for å se hvordan det rusler og går med innovasjonen. På brakka møter han prosjektleder for Isachsen, Espen Snipen, og maskinfører Alexander Johansen.
Snipen fyller kaffe fra en pumpekanne, han er kledd i sivilt, Johansen i arbeidsklær. Karlsen kommer i vernestøvler som går godt over leggen, han vet hva han går til. Den tillitsvalgte har vært på besøk på SNØ en gang tidligere og har selv kjørt både lastebiler og gravemaskiner i sine førti år i anleggsfaget. Han er klar over at denne jobben er annerledes enn jobber flest for Isachsen.
- Vi har jobba hardt for å nå byggherrens mål i tide, begynner Espen Snipen.
Første smell. Oktober, 2010: Olav H. Selvaag skal sende sin ti år gamle datter på treningsleir i alpint. Ikke til norske fjellsider, men til paddeflate Nederland, eiendomsgiganten stusser:
Kunne han bygge noe lignende i Norge? Ja, så menn!
Kort tid etter er en prosjektgruppe i gang med å planlegge SNØ på Selvaags tomt i Lørenskog, og i september 2015 gir Lørenskog kommune grønt - eller skal vi si hvitt - lys. Noen måneder senere blir entreprenøren BetonmastHæhre valgt ut til å bygge det hele, konsernbror Isachsen blir med for å gjøre grunnarbeidet, og det er her vår historie starter - med et smell.
I november i fjor setter Espen Snipen i gang Isachsens aller første sprengladning på tomta. Og støter på den første av flere utfordringer.
Livsfare. Ut av vinduet på brakka kan vi se to løp med høyspentledninger. Et varselskilt ute på plassen advarer: «Høyspenning livsfare. Alle arbeider innenfor sikkerhetssonen er forbudt uten avtale med Statnett».
Og kraftselskapet har vært tungt involvert. Isachsen har jobbet den standardiserte sikkerhetssonen på tretti meter fra linjene, men har også måttet bruke gravemaskiner innenfor denne sonen. Disse maskinene er blitt bygget om, så rekkevidden er blitt begrenset, og så er det sprengningene: Med E6-en rett ved siden av og en del av hovedforsyningen m
Les opprinnelig artikkelSkinasjonen Norge, et folk med nikkers blant grantrær, skal få et av verdens største innendørs skianlegg, og det i en skråning i Lørenskog. Det krever grunnarbeid utenom det vanlige, og vi skal møte dem som har gjort det.
De som har sittet i gravemaskiner i alpin helning, hengende i sikkerhetsselen, de som har sprengt fjell under høyspentledninger, pakket en bekk inn i varmekabler og sett et helikopter forsyne taket med isolasjon.
Innovasjon. - Alt som er under betongen, det er vårt ansvar, sier Hans Olav Karlsen.
Han er hovedtillitsvalgt i Isachsen Anlegg, som sammen med BetonmastHæhre bygger opplevelsessenteret som har fått navnet SNØ. Isachsen står for grunnarbeidet, Betonmast for byggverket, og oppdragsgiver Selvaag kaller det hele «den største kommersielle innovasjonen som er blitt bygget på norsk jord.»
I dag har Hans Olav Karlsen tatt turen fra kontoret i Drammen til Lørenskog for å se hvordan det rusler og går med innovasjonen. På brakka møter han prosjektleder for Isachsen, Espen Snipen, og maskinfører Alexander Johansen.
Snipen fyller kaffe fra en pumpekanne, han er kledd i sivilt, Johansen i arbeidsklær. Karlsen kommer i vernestøvler som går godt over leggen, han vet hva han går til. Den tillitsvalgte har vært på besøk på SNØ en gang tidligere og har selv kjørt både lastebiler og gravemaskiner i sine førti år i anleggsfaget. Han er klar over at denne jobben er annerledes enn jobber flest for Isachsen.
- Vi har jobba hardt for å nå byggherrens mål i tide, begynner Espen Snipen.
Første smell. Oktober, 2010: Olav H. Selvaag skal sende sin ti år gamle datter på treningsleir i alpint. Ikke til norske fjellsider, men til paddeflate Nederland, eiendomsgiganten stusser:
Kunne han bygge noe lignende i Norge? Ja, så menn!
Kort tid etter er en prosjektgruppe i gang med å planlegge SNØ på Selvaags tomt i Lørenskog, og i september 2015 gir Lørenskog kommune grønt - eller skal vi si hvitt - lys. Noen måneder senere blir entreprenøren BetonmastHæhre valgt ut til å bygge det hele, konsernbror Isachsen blir med for å gjøre grunnarbeidet, og det er her vår historie starter - med et smell.
I november i fjor setter Espen Snipen i gang Isachsens aller første sprengladning på tomta. Og støter på den første av flere utfordringer.
Livsfare. Ut av vinduet på brakka kan vi se to løp med høyspentledninger. Et varselskilt ute på plassen advarer: «Høyspenning livsfare. Alle arbeider innenfor sikkerhetssonen er forbudt uten avtale med Statnett».
Og kraftselskapet har vært tungt involvert. Isachsen har jobbet den standardiserte sikkerhetssonen på tretti meter fra linjene, men har også måttet bruke gravemaskiner innenfor denne sonen. Disse maskinene er blitt bygget om, så rekkevidden er blitt begrenset, og så er det sprengningene: Med E6-en rett ved siden av og en del av hovedforsyningen m
