LO-Aktuelt
08.06.2016
De ti siste årene har arbeidslivsforskningen blitt neglisjert. Når kompetansen forvitrer, vil partene slite med å møte endringene i arbeidslivet, advarer flere. TEKST OG FOTO: BJØRN A. GRIMSTAD red.loaktuelt@lomedia.no
- DERSOM FORSKNINGEN på arbeidslivsområdet blir mer fragmentert nå, risikerer vi å miste viktig kompetanse om hvordan det norske arbeidslivet fungerer, sier Tone Fløtten, forskningsleder i Fafo.
Hun er en av flere som nå advarer mot at aktiviteten er på vei mot et historisk minimum. Det er den tradisjonelle arbeidslivsforskningen hun peker på, som går på temaer som tariff, lønnsdannelse, trepartssamarbeid, streik og frontfag. Frykten er at raske endringer i arbeidsliv og samfunn påvirker den norske modellen, uten at forskere, og dermed partene, sitter med kunnskap om det.
Denne modellen danner forutsetning for økonomisk vekst og en god velferdsstat. Det er derfor helt essensielt at vi som samfunn har kunnskap om hvordan den fungerer, hvordan den fortsatt kan levere resultater og når den står i fare for å bryte sammen, sier Fløtten.
Årsaken til at forskningsfeltet har blitt neglisjert de siste årene, mener hun kan være at et lønnsoppgjørene og partssamarbeidet har gått knirkefritt.
Det norske arbeidslivet har vært preget av stabilitet og få konflikter over lengre tid. Dermed finansierer departementene forskning på samfunnsområder med umiddelbare utfordringer, sier hun.
Fokus på samfunn Fløtten er ikke alene i sitt syn på arbeidslivsforskningens status. Det forskes stadig på utfordringer relatert til velferdssamfunnet, som arbeidsmarked, sykepenger og innvandring. Men det er hvordan disse elementene påvirker den norske modellen, fagfolkene etterlyser.
I løpet av de siste ti årene har den tradisjonelle arbeidslivsforskningen blitt gradvis nedbygd. Slik jeg ser det, er situasjonen kritisk, sier Anthony Kallevig.
Kallevig har gjennom sin posisjon som utredningsleder i lO og som styreme
Les opprinnelig artikkelHun er en av flere som nå advarer mot at aktiviteten er på vei mot et historisk minimum. Det er den tradisjonelle arbeidslivsforskningen hun peker på, som går på temaer som tariff, lønnsdannelse, trepartssamarbeid, streik og frontfag. Frykten er at raske endringer i arbeidsliv og samfunn påvirker den norske modellen, uten at forskere, og dermed partene, sitter med kunnskap om det.
Denne modellen danner forutsetning for økonomisk vekst og en god velferdsstat. Det er derfor helt essensielt at vi som samfunn har kunnskap om hvordan den fungerer, hvordan den fortsatt kan levere resultater og når den står i fare for å bryte sammen, sier Fløtten.
Årsaken til at forskningsfeltet har blitt neglisjert de siste årene, mener hun kan være at et lønnsoppgjørene og partssamarbeidet har gått knirkefritt.
Det norske arbeidslivet har vært preget av stabilitet og få konflikter over lengre tid. Dermed finansierer departementene forskning på samfunnsområder med umiddelbare utfordringer, sier hun.
Fokus på samfunn Fløtten er ikke alene i sitt syn på arbeidslivsforskningens status. Det forskes stadig på utfordringer relatert til velferdssamfunnet, som arbeidsmarked, sykepenger og innvandring. Men det er hvordan disse elementene påvirker den norske modellen, fagfolkene etterlyser.
I løpet av de siste ti årene har den tradisjonelle arbeidslivsforskningen blitt gradvis nedbygd. Slik jeg ser det, er situasjonen kritisk, sier Anthony Kallevig.
Kallevig har gjennom sin posisjon som utredningsleder i lO og som styreme
