Hold Pusten
17.09.2018
Det er bare et spørsmål om tid. Men hvordan kan vi bidra til at den videre teknologiske utviklingen gagner oss snarere enn at den blir vår fiende?
Først av alt: AI er engelsk for Artificial Intelligence, og den norske oversettelsen er kunstig intelligens (KI). Utover det er det mange begreper som maskinlæring, dyp læring, big data, robotisering og automatisering. Noe av det handler om det vi kjenner som hardware på godt norsk (roboter et cetera) og noe av det om software (maskinlæring et cetera). Hva er så soft skills?
Som vi kunne lese i Hold Pusten nummer 2 2018, er også vi i Norsk Radiografforbund opptatt av kunstig intelligens og robotisering. Forbundsleder Bent Ronny Mikalsen skriver om AI og fremtidens radiografer, og fagsjef Håkon Hjemly spør om robotene overtar. Hjemly refererer til et fremtidsscenario som ble presentert på et seminar. Det går ut på at KI ikke vil ta jobbene våre, men bli utviklet til å assistere oss mennesker. Jeg lurer på om utviklingen vil gå i den retningen av seg selv, eller om hver enkelt av oss må være med og påvirke den - med andre ord: Skal vi bekymre oss, eller ikke?
Det kalles den fjerde industrielle revolusjon, og ifølge en studie utført i regi av World Economic Forum (1) vil fem millioner jobber gå tapt før 2020 som følge av kunstig intelligens og robotikk. Når vi ser for oss endringer i fremtiden, har vi lett for å tenke at de vil skje i løpet av kortere tid, som for eksempel ett år. Vanligvis ser vi ikke større endringer før over et tiårsperspektiv eller mer. Microsoft-gründer Bill Gates har for eksempel uttalt: «Most people overestimate what they can do in one year and underestimate what they can do in ten years» (2) Facebook har allerede eksistert i over ti år, men det er først de siste årene de har begynt å bli stilt til veggs eksempelvis på grunn av hvor dårlig personvern de utøver.
Flere eksperter på teknologiutvikling, som Bill Gates, den nå avdøde vitenskapsmannen Stephen Hawking og Tesla-gründer Elon Musk, har advart mot farene av kunstig intelligens over et lengre tidsperspektiv (3).
Tidligere har teknologiutviklingen ført til at gamle arbeidsplasser har blitt erstattet av nye. For eksempel kunne man få behov for folk til å overvåke roboter i en produksjonskjede, i stedet for å ha noen ved samlebåndet. I dag snakkes det om at vi står foran et paradigmeskifte, fordi for første gang vil kombinasjonen maskinlæring og robotisering kunne bli en sluttet sirkel som ikke fører til nye arbeidsoppgaver for mennesker. (4) Ikke bare har Elon Musk senere innrømmet at de jobber med kunstig intelligens, men han innrømmet også så sent som i april i år at overdrevet automatisering ved Tesla var en feil (5). Og ikke før har bilene begynt å kjøre selv, så kolliderer de jammen også. Vi ser altså fortsatt ennå ikke helt konsekvensene av det nyeste teknologiske paradigmeskiftet: kombinasjonen av kunstig intelligens og roboter.
Tidligere administrerende direktør i Aftenposten Mobil, Anette Mellbye, siterer i Aftenposten sjefredaktør Katharine Viner i The Guardian som følger:
Vi står midt i det. Vi er så tett på, at det er vanskelig å se: Men endringene er dyptgripende. De skjer i et enormt tempo. Det dreier seg om en konseptuell endring, et sosiologisk skifte, en klasebombe som blåser fra hverandre hvem vi
Gå til medietSom vi kunne lese i Hold Pusten nummer 2 2018, er også vi i Norsk Radiografforbund opptatt av kunstig intelligens og robotisering. Forbundsleder Bent Ronny Mikalsen skriver om AI og fremtidens radiografer, og fagsjef Håkon Hjemly spør om robotene overtar. Hjemly refererer til et fremtidsscenario som ble presentert på et seminar. Det går ut på at KI ikke vil ta jobbene våre, men bli utviklet til å assistere oss mennesker. Jeg lurer på om utviklingen vil gå i den retningen av seg selv, eller om hver enkelt av oss må være med og påvirke den - med andre ord: Skal vi bekymre oss, eller ikke?
Det kalles den fjerde industrielle revolusjon, og ifølge en studie utført i regi av World Economic Forum (1) vil fem millioner jobber gå tapt før 2020 som følge av kunstig intelligens og robotikk. Når vi ser for oss endringer i fremtiden, har vi lett for å tenke at de vil skje i løpet av kortere tid, som for eksempel ett år. Vanligvis ser vi ikke større endringer før over et tiårsperspektiv eller mer. Microsoft-gründer Bill Gates har for eksempel uttalt: «Most people overestimate what they can do in one year and underestimate what they can do in ten years» (2) Facebook har allerede eksistert i over ti år, men det er først de siste årene de har begynt å bli stilt til veggs eksempelvis på grunn av hvor dårlig personvern de utøver.
Flere eksperter på teknologiutvikling, som Bill Gates, den nå avdøde vitenskapsmannen Stephen Hawking og Tesla-gründer Elon Musk, har advart mot farene av kunstig intelligens over et lengre tidsperspektiv (3).
Tidligere har teknologiutviklingen ført til at gamle arbeidsplasser har blitt erstattet av nye. For eksempel kunne man få behov for folk til å overvåke roboter i en produksjonskjede, i stedet for å ha noen ved samlebåndet. I dag snakkes det om at vi står foran et paradigmeskifte, fordi for første gang vil kombinasjonen maskinlæring og robotisering kunne bli en sluttet sirkel som ikke fører til nye arbeidsoppgaver for mennesker. (4) Ikke bare har Elon Musk senere innrømmet at de jobber med kunstig intelligens, men han innrømmet også så sent som i april i år at overdrevet automatisering ved Tesla var en feil (5). Og ikke før har bilene begynt å kjøre selv, så kolliderer de jammen også. Vi ser altså fortsatt ennå ikke helt konsekvensene av det nyeste teknologiske paradigmeskiftet: kombinasjonen av kunstig intelligens og roboter.
Tidligere administrerende direktør i Aftenposten Mobil, Anette Mellbye, siterer i Aftenposten sjefredaktør Katharine Viner i The Guardian som følger:
Vi står midt i det. Vi er så tett på, at det er vanskelig å se: Men endringene er dyptgripende. De skjer i et enormt tempo. Det dreier seg om en konseptuell endring, et sosiologisk skifte, en klasebombe som blåser fra hverandre hvem vi
