Gravplassen
03.10.2018
Jeg husker da jeg var liten og var med de voksne på kirkegården, blomstene det var pyntet med var enten dyrket hjemme eller kjøpt på torget eller fra en nabo som dyrket blomster og grønnsaker. De ble revet ifra hverandre med hver sin lille jordklump og pakket i avispapir.
Jord hadde vi med hjemmefra, som regel fra løvskogen, eller vi tok jord fra jordkassa eller komposthaugen på kirkegården. Mange plukket blomster fra egen hage eller blomsterenga, disse sto i et syltetøyglass på graven.
Jeg begynte som kirketjener og graver sommeren 1985 og det kan vel sies at jeg har sett utviklingen fra vakre kirkegårder med lite ressursbruk til fortsatt vakre kirkegårder, men med en betydelig skyggeside, nemlig alt avfallet og ressurser på avveie. Normalen den gang var at avfallet havnet utenfor diverse skråninger eller ble brent. Plastpottene var ikke så mange, men de syntes godt der de ble kastet. Etter hvert ble det organisert med noen søppeldunker hvor alt ble kastet i samme dunken. Jeg syntes det var dumt å fylle søppeldunkene med planteavfall og jord. Bedre å kompostere tenkte jeg, og det ble bevilget penger til materialer som jeg laget komposteringer av. De besøkende på kirkegården forsto raskt og kastet planteavfall og gamle blomster dit. Prosessen fra grøntavfall til kompost skjer av seg selv, og det tar bare 1 år til komposten er ferdig. Komposten kan brukes på nye graver, blomsterbed eller fylle søkk.
Tidligere ble blomsterpottene sortert ut og lagt i ei kasse på kompostbingen. Pottene ble levert til lokale gartnerier og hobbygartnere.
De første lyngplantene kom på slutten av 80-tallet, den gang pyntet de fleste bare med mose og bar, enkelte hadde også en krans som ofte ble brukt i flere år. På julaften var det tent lys på mange graver. Påskeliljene dukket opp på slutten av 90- tallet og som lyngplantene var det først bare noen få som plantet den. De fleste ventet og plantet stemor til 17. mai.
Mer lys etter Kong Olavs død
Etter Kong Olavs død i 1991 ble det mer vanlig å tenne lys på gravene til andre tider enn bare julaften.
Mengden av alt eksploderte på begynnelsen av 2000-tallet, om høsten: lyngplanter på de fleste graver, til påske: påskeliljer, og lys i de fleste anledninger. Hobbygartnere og de lokale smågartneriene ble etter hvert borte. Søppelmengden økte voldsomt og på de fleste kirkegårder ble det organisert avfallsordninger, hvor det meste endte i en stor container som ble kjørt til et deponi et eller annet sted eller til et forbrenningsanlegg i Sverige.
Miljøskadelig avfall i form av batteridrevne LED- lamper eller solcellelykter, de også med LED- lys, kom etter 2010. Slikt avfall hører ikke hjemme i det vanlige avfallet, men det er det fortsatt mange som ikke har fått med seg.
Minst mulig avfall til søppelbilen
På Hof kirkegård har jeg tilpasset løsninger for avfallet slik at det har vært minst mulig å levere til søppelbilen eller containeren. Den største mengden som mange kaller avfall, er det som kan komposteres; grøntavfallet fra kirkegården og litt fra kirka i form av kaffegrut, skrell og skall fra frukt havner i kompostbingen.
Kompostbingen har tre rom med løse bord i front, hvert rom er på ca. 750 liter. Det kastes i det ene og når dette er fullt flyttes innholdet med greip til det neste. Når det er første er fullt igjen flyttes det midterste til det siste, og om omløpstiden er ca. 1 år, så er komposten klar til bruk.
Kompostbinge på denne størrelse passer til ca. 150 pyntede graver. En grei måte å beregne volum på ferdig kompost er at 2-3 trillebårer ferskt materiale gir ei trillebår ferdig kompost.
Det med kompost kommer til å bli viktigere enn i dag da produkter av torv etter hvert blir faset ut på grunn av myras evne til å binde CO2. Myra har også flomdempende og tørkedempende virkning. Myra gjør rett og slett bedre nytte for seg om den får være i fred.
Tenk om vi som jobber på kirkegårdene kunne være med på å lære opp folk i kompostering? De fleste blir forbauset over hvor lett det er, det skjer av seg selv.
Løv skal ikke i komposten. Det enkleste her er å kutte det opp ved å kjøre over med plenklipperen om høsten og våren. Da har våre gode medhjelpere, meitemarken, noe å kose seg med og det blir fin gjødsel til plenen.
Tidligere ble blomsterpotter og pottebrett sortert ut og levert til smågartneriene som brukte de på nytt. Etter hvert utkonkurrerte hagesentrene de små og disse opphørte å eksistere.
Heldigvis begynte kommunene etter hvert å organisere plastavfall til retur. Det blir mengder med plast på kirkegårdene og dette bør skilles ut og leveres til den kommunale miljøstasjonen. Plast bør resirkuleres og ikke ende i et avfallsdeponi.
Fokus på plast
Etter hvert har det blitt mye fokus på plast som mange dyr spiser med de påfølgende lidelser det medfører. Plast løser seg etter hvert opp i små mikrobiter som skapninger nederst i næringskilden får i seg og de påfølgende konsekvensene kjenner vi ennå ikke rekkevidden av.
De fleste sandstrender verden over har fått et nytt innhold, fargerike små biter av plast. Om utviklingen fortsetter så sier de dystre spådommene at verdenshavene snart vil inneholde like mye plast som fisk, hvis fisken overlever.
Ett kilo plast inneholder like mye energi som en liter bensin.
Glass og metall blir det også en del av på kirkegårdene og dette bør sorteres ut og leveres i den nærmeste glass- og metallcontaineren.
Restavfall som er vanskelig å resirkulere, som for eksempel gravlykter, tilsmusset papir og papirposer, oasis, kranser som inneholder annet enn plantemateriale og annet som vi ikke kan kompostere eller gjenvinne, bør ende opp i et forbrenningsanlegg og ikke deponi.
Inne i kirken sorteres det i komposterbart, papp og papir, restavfall og ikke glem at LED-pærer, lysstoffrør, sparepærer og batterier er spesialavfall. Rester av stearinlys bør samles opp og leveres til for eksempel vernede bedrifter som gjenvinner det til eksempelvis tennbriketter.
Avfallsordningen på Hof kirkegård fungerer greit og reduserer mengden avfall som ender i deponi eller forbrenning. Det meste gjenvinnes og komposteres.
"Den gang som nå var det mange som satte sin ære i å ha et pent gravsted. Men den store forskjellen var at tidligere krevde dette lite ressurser mens det i dag har utviklet seg til den rene industri med alt avfallet dette fører med seg.
(Leif Roger Rognstad)"
Noen tall om avfallsmengder på Hof kirkegård (per år):
• Kirkegården har cirka 700 gravminner. Omlag 550 av disse pyntes. • Restavfall cirka 25 avfallssekker = ca. 2m3 • Plastavfall cirka 20 avfallssekker = ca.1,6m3 • Glass og metall cirka 5 avfallssekker = ca. 0,4m3 • Papp og papir 2 - 3 avfallssekker = 150 - 200 liter • Spesialavfall plukket ut av avfallet: cirka 100 batterier og ca. 50 LED-lykter med solcelle batteri
• Komposterbart materiale ca. 7 - 8m3 som gir cirka 3m3 ferdig kompost.
Les opprinnelig artikkelJeg begynte som kirketjener og graver sommeren 1985 og det kan vel sies at jeg har sett utviklingen fra vakre kirkegårder med lite ressursbruk til fortsatt vakre kirkegårder, men med en betydelig skyggeside, nemlig alt avfallet og ressurser på avveie. Normalen den gang var at avfallet havnet utenfor diverse skråninger eller ble brent. Plastpottene var ikke så mange, men de syntes godt der de ble kastet. Etter hvert ble det organisert med noen søppeldunker hvor alt ble kastet i samme dunken. Jeg syntes det var dumt å fylle søppeldunkene med planteavfall og jord. Bedre å kompostere tenkte jeg, og det ble bevilget penger til materialer som jeg laget komposteringer av. De besøkende på kirkegården forsto raskt og kastet planteavfall og gamle blomster dit. Prosessen fra grøntavfall til kompost skjer av seg selv, og det tar bare 1 år til komposten er ferdig. Komposten kan brukes på nye graver, blomsterbed eller fylle søkk.
Tidligere ble blomsterpottene sortert ut og lagt i ei kasse på kompostbingen. Pottene ble levert til lokale gartnerier og hobbygartnere.
De første lyngplantene kom på slutten av 80-tallet, den gang pyntet de fleste bare med mose og bar, enkelte hadde også en krans som ofte ble brukt i flere år. På julaften var det tent lys på mange graver. Påskeliljene dukket opp på slutten av 90- tallet og som lyngplantene var det først bare noen få som plantet den. De fleste ventet og plantet stemor til 17. mai.
Mer lys etter Kong Olavs død
Etter Kong Olavs død i 1991 ble det mer vanlig å tenne lys på gravene til andre tider enn bare julaften.
Mengden av alt eksploderte på begynnelsen av 2000-tallet, om høsten: lyngplanter på de fleste graver, til påske: påskeliljer, og lys i de fleste anledninger. Hobbygartnere og de lokale smågartneriene ble etter hvert borte. Søppelmengden økte voldsomt og på de fleste kirkegårder ble det organisert avfallsordninger, hvor det meste endte i en stor container som ble kjørt til et deponi et eller annet sted eller til et forbrenningsanlegg i Sverige.
Miljøskadelig avfall i form av batteridrevne LED- lamper eller solcellelykter, de også med LED- lys, kom etter 2010. Slikt avfall hører ikke hjemme i det vanlige avfallet, men det er det fortsatt mange som ikke har fått med seg.
Minst mulig avfall til søppelbilen
På Hof kirkegård har jeg tilpasset løsninger for avfallet slik at det har vært minst mulig å levere til søppelbilen eller containeren. Den største mengden som mange kaller avfall, er det som kan komposteres; grøntavfallet fra kirkegården og litt fra kirka i form av kaffegrut, skrell og skall fra frukt havner i kompostbingen.
Kompostbingen har tre rom med løse bord i front, hvert rom er på ca. 750 liter. Det kastes i det ene og når dette er fullt flyttes innholdet med greip til det neste. Når det er første er fullt igjen flyttes det midterste til det siste, og om omløpstiden er ca. 1 år, så er komposten klar til bruk.
Kompostbinge på denne størrelse passer til ca. 150 pyntede graver. En grei måte å beregne volum på ferdig kompost er at 2-3 trillebårer ferskt materiale gir ei trillebår ferdig kompost.
Det med kompost kommer til å bli viktigere enn i dag da produkter av torv etter hvert blir faset ut på grunn av myras evne til å binde CO2. Myra har også flomdempende og tørkedempende virkning. Myra gjør rett og slett bedre nytte for seg om den får være i fred.
Tenk om vi som jobber på kirkegårdene kunne være med på å lære opp folk i kompostering? De fleste blir forbauset over hvor lett det er, det skjer av seg selv.
Løv skal ikke i komposten. Det enkleste her er å kutte det opp ved å kjøre over med plenklipperen om høsten og våren. Da har våre gode medhjelpere, meitemarken, noe å kose seg med og det blir fin gjødsel til plenen.
Tidligere ble blomsterpotter og pottebrett sortert ut og levert til smågartneriene som brukte de på nytt. Etter hvert utkonkurrerte hagesentrene de små og disse opphørte å eksistere.
Heldigvis begynte kommunene etter hvert å organisere plastavfall til retur. Det blir mengder med plast på kirkegårdene og dette bør skilles ut og leveres til den kommunale miljøstasjonen. Plast bør resirkuleres og ikke ende i et avfallsdeponi.
Fokus på plast
Etter hvert har det blitt mye fokus på plast som mange dyr spiser med de påfølgende lidelser det medfører. Plast løser seg etter hvert opp i små mikrobiter som skapninger nederst i næringskilden får i seg og de påfølgende konsekvensene kjenner vi ennå ikke rekkevidden av.
De fleste sandstrender verden over har fått et nytt innhold, fargerike små biter av plast. Om utviklingen fortsetter så sier de dystre spådommene at verdenshavene snart vil inneholde like mye plast som fisk, hvis fisken overlever.
Ett kilo plast inneholder like mye energi som en liter bensin.
Glass og metall blir det også en del av på kirkegårdene og dette bør sorteres ut og leveres i den nærmeste glass- og metallcontaineren.
Restavfall som er vanskelig å resirkulere, som for eksempel gravlykter, tilsmusset papir og papirposer, oasis, kranser som inneholder annet enn plantemateriale og annet som vi ikke kan kompostere eller gjenvinne, bør ende opp i et forbrenningsanlegg og ikke deponi.
Inne i kirken sorteres det i komposterbart, papp og papir, restavfall og ikke glem at LED-pærer, lysstoffrør, sparepærer og batterier er spesialavfall. Rester av stearinlys bør samles opp og leveres til for eksempel vernede bedrifter som gjenvinner det til eksempelvis tennbriketter.
Avfallsordningen på Hof kirkegård fungerer greit og reduserer mengden avfall som ender i deponi eller forbrenning. Det meste gjenvinnes og komposteres.
"Den gang som nå var det mange som satte sin ære i å ha et pent gravsted. Men den store forskjellen var at tidligere krevde dette lite ressurser mens det i dag har utviklet seg til den rene industri med alt avfallet dette fører med seg.
(Leif Roger Rognstad)"
Noen tall om avfallsmengder på Hof kirkegård (per år):
• Kirkegården har cirka 700 gravminner. Omlag 550 av disse pyntes. • Restavfall cirka 25 avfallssekker = ca. 2m3 • Plastavfall cirka 20 avfallssekker = ca.1,6m3 • Glass og metall cirka 5 avfallssekker = ca. 0,4m3 • Papp og papir 2 - 3 avfallssekker = 150 - 200 liter • Spesialavfall plukket ut av avfallet: cirka 100 batterier og ca. 50 LED-lykter med solcelle batteri
• Komposterbart materiale ca. 7 - 8m3 som gir cirka 3m3 ferdig kompost.
