Fagpressenytt

Romanen starter midt i handlingen, en påkjørsel. Etter påkjørselen går hovedpersonen, jeg-fortelleren, på kafé. Der får han «drømmesynet». Synet er kort fortalt et drømmeaktig bilde, av et hvitt rom, som kan minne om et galleri, med hvite senger hvor det ligger kvinner og menn og sover eller slumrer. Hva prøvde dette synet å si ham? At han - vi forstår nå at han er kunstner - ikke hadde «fullført et eneste verk de siste fem årene?» Her ser han muligheten til å lage den store og etterlengtede installasjonen: et kunstverk som bare kan oppsøkes i drømme.

Romanen er sekvensiell og digresjonspreget i sin struktur. Snart møter vi ham på atelieret, hvor han får besøk av nabodama, Kamilla, som han hadde drømt erotisk om samme natt. En hendelse ved besøket gir fortelleren anledning til over flere sider å gi en detaljert beskrivelse av et av sine tidligere kunstverk, Killing Time, som kan brukes til å beregne sannsynligheten for flykapring med utgangspunkt i passasjerenes avstamning og aktivitet. Deretter følger en lang sekvens fra et adoptivforberedende seminar (han og kjæresten Salka klarer ikke å få barn og planlegger adopsjon) på et hotell øst for Gardermoen. Innimellom får vi små innblikk i hovedpersonenes forsøke på å kunne kon