Fagpressenytt

Det er Praha sent i oktober. Fortsatt er vinden mild, og bringer med seg en duft av småkaker fra den lille kafeen. Etter hvert kommer turister med kameraene sine, og flokker seg om den tsjekkiske kunstneren David Černý sin skulptur av to menn som pisser på et kart av Tsjekkia. Solen kommer så vidt frem mellom den overskyede himmelen, for så å forsvinne. I dette museet hylles minnet etter Kafka, som fortsatt er en av Europas mest betydningsfulle forfattere.
Utstillingen kom til Praha i 2005, etter først å ha vært i Barcelona og New York. I det halvmørke utstillingslokalet finnes originale håndskrevne brev som kommer fra Berlin, det jødiske samfunn i Praha, samt også privatpersoner. Førsteutgavene til bøkene hans ligger side om side i en monter. Et stort menneskeliknende insekt i en seng avtegner seg på en illustrasjon til boken «Forvandlingen», som var en av de få bøker som ble utgitt mens Kafka fortsatt levde. Tegningen er ubehagelig å se på og jeg undres over hva Kafka egentlig ville med tekstene sine, som så mange fortsatt verdsetter og finner nye sider ved.

Konflikt med autoriteter
Bedřich Smetanas musikkverk «Vltava» fyller rommet, og blikket mitt følger denne elven, som jeg kan se gjennom et lite vindu. Markéta Darániová, som er norskspråklig guide for museet, stanser rutinert foran et sort-hvitt fotografi av Kafka som liten gutt. Han ble født i denne byen i 1883.
- Kanskje var han ganske sensitiv.
Barnet var så stresset av foreldrene og situasjonen her, sier hun og forteller videre at Kafka