Bare ett mottak igjen
Fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon har drevet 40 asylmottak de siste 30 årene. I 2016 var tallet 14, nå er det bare Dikemark igjen. Norsk Folkehjelp har bestemt seg for ikke å fortsette mer i denne bransjen.
- Det er ikke mulig å drive videre innenfor økonomisk forsvarlige rammer, sier generalsekretær Henriette Westhrin til Folkehjelpas nettsider.
- Det er blitt opprettet og lagt ned asylmottak i rekordtid de seneste årene. Hver gang et asylmottak legges ned, må noen flytte. Vi kjenner folk som har måttet flytte over 20 ganger på halvannet år. Ingen mennesker skal måtte leve slik, uttaler Westhrin, som etterlyser mer forutsigbarhet, langsiktighet og økonomiske rammer som gjør det mulig å få asylmottak til å bli en del av et godt norsk velferdstilbud.
Trist
Akeel Alijabrey er tillitsvalgt for de ansatte som er HK-medlemmer på Dikemark. Han synes det er trist at han og kollegene hans må slutte i jobben.
- Vi har visst om det i noen måneder, så vi har vent oss til tanken. 30. april er det slutt, men det kan bli før. UDI har tre måneders oppsigelsestid, opplyser han.
Flere av de sju ansatte har sluttet etter at det ble kjent at asylmottaket skal legges ned. Selv har Alijabrey jobbet ved mottaket siden det ble opprettet i 2013. Før det jobbet han i et mottak på Hønefoss, også det drevet av Norsk Folkehjelp. Alijabrey er ikke bekymret for sin egen framtid. Han er allerede sosionom-student på deltid, og tror han vil klare å få seg en ny jobb, helst innen rusfeltet.
Forstår beslutningen
Abdikarim Dahir Osmael er daglig leder på asylmottaket, også han er HK-medlem.
Han har også forståelse for Norsk Folkehjelps beslutning om å avvikle driften.
- Norsk Folkehjelp tjener ikke penger på å drive asylmottak, men organisasjonen kan heller ikke gå i minus, sier han.
- UDI sparer penger på at det er konkurranse om å drive mottak, men det er beboerne det går ut over. Med lite penger blir det færre aktiviteter og mindre integrering. Det virker negativt på beboernes psykiske helse, og det påvirker oss som jobber på mottak, sier Alijabrey.
Han understreker at det er gode aktiviteter for beboerne på Dikemark, men at de er avhengige av eksterne frivillige til å bidra til aktivitet.
Verst for barna
Osmael bekrefter at situasjonen går ut over beboerne.
- De er bekymret for framtida, og for at de må flytte igjen. Det påvirker spesielt barna som går i barnehager og skolen i nærheten, og som har skaffet seg venner og knyttet nettverk i nærmiljøet. Selv om voksne kan takle ganske mye, så er dette folk som har flyktet fra land til land og flyttet fra mottak til mottak. Nå må de flytte fra venner og kjente de har fått her, og fra nærmiljøet. Dette er en vanskelig situasjon, spesielt for beboerne, sier han.
Asylsøkerne kan bli flyttet hvor som helst i landet, til mottak som har plass til dem.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
FRIVILLIG: Morten Staude er leder i Asker Røde Kors og frivillig bidragsyter til aktiviteter for beboerne på Dikemark asylmottak. Han lærer kvinner å sykle. Her reparerer han sykler.
Martin Guttormsen Slørdal
Til siste slutt
Abdikarim Dahir Osmael har ikke lagt planer for hva han selv skal gjøre etter at mottaket er nedlagt.
- Først skal jeg bli ferdig med denne jobben, så får vi se. Jeg har vært med og startet opp her, da får jeg være med til siste slutt også, sier han og nikker besluttsomt.
Han understreker at dette er en usikker bransje.
- UDI kan si opp avtalene med tre måneders varsel. Antall mottak er avhengig av hvor mange asylsøkere som kommer til Norge. Når antallet plutselig går ned, kjenner man på usikkerheten. Det er som i andre bedrifter; går det dårlig, blir det oppsigelser, sier han.
Gruer seg
På vei ut av mottaket treffer vi en etiopisk kvinne. Genet Dinkeneh har bodd på asylmottak i til sammen 13 år, forteller hun, to av dem her på Dikemark. Hun gruer seg til å måtte flytte igjen.
- Det er veldig kjedelig. Vi vet ikke hvor vi skal. Sønnen min går på skole her, nå må han bytte skole og få nye venner. Det er vanskelig, sier hun.
Forsøkt å skjerme barn
Til Klassekampen sier Knut Henrik Berntsen, seksjonssjef i UDI, at det har vært vanskelig å unngå at mange har måttet flytte flere ganger på grunn av kutt i plasser, men at UDI har forsøkt å skjerme barn.
- Nedbygginga har vært dramatisk og belastende for mange enkeltpersoner, men vi har ikke handlingsrom til å la mottak stå halvtomme. Vi har klare føringer fra departementet om hvor stor utnyttingsgraden av mottakene skal være, sier han til avisa.
Berntsen mener at mottakene som er igjen har god kvalitet.
- De som driver nå, har stabil drift, og vi oppfatter ikke at leverandørene er under press til å kutte kostnader, sier han til Klassekampen.
250 oppsagte
Tord Lier er nestleder i HK-klubben i Norsk Folkehjelp, og har bistått sine medlemmer når mottakene har blitt lagt ned. Om lag 250 ansatte har mistet jobben på Norsk Folkehjelps mottak siden 2016.
- Oppsigelsesprosessene har gått ryddig og greit for seg. Alle som jobber på mottak vet at de kan bli oppsagt hvis UDI sier opp kontrakten, men det er ikke noe hyggelig, sier han til HK-Nytt.
Også en ansatt på organisasjonens hovedkontor mister jobben som følge av at Folkehjelpa ikke lenger skal drifte asylmottak, opplyser Lier.
Extra-info:
Dette er Norsk Folkehjelp:
* Fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon.
* Har fire hovedaktiviteter:
Langsiktig utviklings- og demokratiarbeid
Humanitær nedrustning
Sanitet og redningstjeneste
Flyktning, asyl og integreringsarbeid
Kilde: Norsk Folkehjelp
