I årevis hadde den fattige landsbykvinnen tatt seg inn i skogen for å sanke brensel, slik hennes mor og bestemor før henne. Men så var det slutt. På grunn av det norske skogsatsingsprogrammet, fikk hun ikke lenger lov å sanke ved gratis slik hun alltid hadde gjort.
«Det gjør vondt i hjertet mitt når jeg hører navnet på prosjektet. Hvis du sier det igjen, så går jeg!»
Det sa kvinnen om REDD-prosjektet, som er finansiert av det norske klima- og skoginitiativet. Hun og andre fattige landsbyfolk ble lovet at prosjektet skulle komme dem til gode, men det har det ikke gjort. Kvinnen var blant flere som Hanne Svarstad intervjuet i en landsby i Kondoa-distriktet i Tanzania.
Hanne Svarstad er professor i utviklingsstudier ved storbyuniversitetet OsloMet. Svarstad og Tor A. Benjaminsen, som er professor i utviklingsstudier ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, har gått et av prosjektene Norge har støttet nærmere etter i sømmene. De har funnet ut av fattige ble fattigere.
- Få resultater
Ni pilotprosjekter ble startet i Tanzania i 2010. Minst to av disse gikk det galt med på grunn av korrupsjon. Pilotprosjektene er en del av REDD, som er FNs samarbeidsprogram for reduksjoner av utslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland.
- Vi har fulgt utviklingen av REDD-prosjektet i Kondoa mens det pågikk i fem år og deretter sett på ettervirkningene fram til i dag. Gjentatte ganger har norske myndigheter presentert nettopp dette prosjektet som eksempel på hvor vellykket REDD er, sier Hanne Svarstad.
- Det er blitt hevdet at folks tapte tilgang til skogressurser i Kondoa er blitt kompensert, og det er til og med blitt påstått at prosjektet har medført fattigdomsreduksjon. Det har det ikke.
Svarstad forteller at det er få varige resultater å spore.
- Det norske klima- og skoginitiativet kom som et forslag fra Lars Løvold og Lars Haltbrekken i henholdsvis Regnskogsfondet og Naturvernforbundet, sier hun.
- Og Jens Stoltenbergs regjering kastet seg på forslaget. Det har alltid vært tverrpolitisk enighet om REDD i Norge. Og det er støttet av så og si alle bistandsorganisasjoner og frivillige organisasjoner, sier Tor A. Benjaminsen.
Servile organisasjoner
De to professorene mener norske bistandsorganisasjoner er servile overfor myndighetene.
- På den store FN- konferansen Rio+20- så vi hvordan NGOer (ikke statlige organisasjoner) fra mange land protesterte mot REDD, mens de norske organisasjonene var innenfor «i varmen» og del av den norske delegasjonen, sier Svarstad og blir supplert av Benjaminsen:
- Dette handler om hvor viktig REDD er for norsk klimapolitikk og hvor viktig de store midlene som kommer fra Norge er. Det har disiplinert disse organisasjonene og en rekke andre aktører.
De to forskerne mener retorikken fra bistandsorganisasjonene ofte ikke står i stil med praksis.
- De snakker om at man skal tenke nedenfra og
