Fra slutten av den kalde krigen fram til 2006 utviklet tanker om frihet og demokrati seg over hele verden. Siden da har indeksene som måler kvaliteten på demokratiet falt år etter år. I dag opplever både kriserammede land og etablerte demokratier en nedgang i tilliten til demokratiske institusjoner og folkevalgte. Mangelen på tillit er spesielt lav blant de unge.
Farlige tendenser
Både etablerte demokratier og autokratiske regimer lider av faretruende tendenser, slik som mangel på tillit, ofte kombinert med fremmedgjøring blant befolkningen. Folk antar at systemet er fastlåst og at valgprosessen ikke vil føre til store endringer, enten de stemmer eller ikke.
Valg, som lenge har vært regnet som symbolet på det liberale demokratiet, har mistet sin suverene posisjon blant de demokratiske institusjonene. Ironisk nok har mange autoritære ledere kommet til makten via etablerte valgprosesser. Som følge av dette har valgdeltakelsen i de fleste etablerte demokratier blitt redusert siden 1980-tallet. Den minkende deltakelsen krever en vurdering av selve prinsippet om demokratisk deltakelse: bør stemmeavgivning som et uttrykk for demokratisk deltakelse være frivillig eller obligatorisk? Hva forteller forskningen oss? Valgdeltakelse har en te
