Ny leder med gammel lukt
Optimismen fikk en kort oppblomstring da generalene tvang president Mugabe (94) til å gå av i november i fjor. Folk feiret i gatene. En ny, «yngre» leder overtok som president. Men 75-årige Mnangagwa er langt fra ny i maktens korridorer. Han har tidligere vært Mugabes visepresident (2014-17), forsvarssjef og general. En viktig forklaring på «kuppet» var at Mnangagwa og flere andre i det militære toppsjiktet hadde kommet på kant med Grace Mugabe, den forhatte presidentfruen med store politiske ambisjoner. Militærets intervensjon var rettet mot henne og hennes støttespillere. - De militære innså at ZANU-PF (regjeringspartiet) ble stadig mindre valgbart. Derfor grep de inn, sier Douglas Mwonzora, generalsekretær i opposisjonspartiet MDC-T. Generalen som ledet «kuppet», Constantino Chiwenga, er blitt visepresident.
- De har full kontroll
Professor, menneskerettighetsaktivist og utviklingsforsker Brian Raftopolous deler vurdering av de militæres sentrale rolle i «det nye regimet». - Militæret har i høyeste grad kontroll. De avgjør hvem som styrer, fastslår han. Samtidig understreker han at det er betydelige spenninger innen makteliten, også mellom ulike deler av landets sikkerhetsstyrker. Da soldatene inntok Harare, var hovedkvarteret til det beryktede sikkerhetspolitiet, Central Intelligence Organization (CIO), et av de første stedene som ble omringet. Sikkerhetspolitiets øverste sjef ble fengslet. I perioden etter kuppet har flere ledere i CIO forsvunnet ut eller har omkommet under mystiske omstendigheter. - Har Mnangagwa kontroll over militæret, eller er det de militære som styrer Mnangagwa? - Jeg er ikke sikker. Han ble brakt til makten av de militære, og på samme måte som Mugabe sikres makten av de militære. Generalene som nå sitter i regjeringen føler at de har kontroll med hæren, sier Raftopolous. Han var nylig i Norge som gjest hos Chr. Michelsens Institutt (CMI).
Mer åpenhet
Mnangagwas strategi er å sikre åpenhet fram til valget som vil skje i juli eller tidlig august. Etter kuppet ble det bokstavelig talt over natten færre sperringer, trakassering og pengeutpressing fra politiets side, forteller kilder til Bistandsaktuelt. I byen Chinhoyi, nordvest i landet, treffer vi mannen som organiserer landets gateselgere og markedskvinner. - Før kuppet i november hadde vi blitt overvåket og trakassert hver gang vi snakket med noen. Folk fra regjeringspartiet eller sikkerhetstjenesten hadde vært på oss, forteller Wisborn Malaya, generalsekretær i Zimbabwe Chamber of Informal Economy Associations.
Militæret har i høyeste grad politisk kontroll. De avgjør hvem som styrer.
Andre sivilsamfunnsaktivister forteller at agenter fra sikkerhetspolitiet CIO, ikke lenger «sitter inne på møter og later som om de ikke er der». Nå er det i stedet den militære etterretningen som står for overvåkningen, men dette organet opptrer mindre forstyrrende enn forgjengeren.
Fortsatt restriksjoner
«Den nye tid» med en forsiktig demokratisk åpning betyr likevel ikke at det er fritt fram for politisk aktivitet fra opposisjonsgrupper og sivilsamfunnet. Kontoret til Norsk Folkehjelp i Zimbabwe får stadig rapporter om at demonstrasjoner blir forbudt eller at aktivister utsettes for vold. - Det er fortsatt deler av regimet som reagerer med vold mot kritikere. Det politiske rommet er ikke fullt så åpent som mediene gir inntrykk av, sier Perpetua Bganya, som er Folkehjelpens lokale representant. Organisasjonen kanaliserer støtte til en rekke grupper som arbeider for menneskerettigheter. - Men folk snakker mer po
