Panorama Nyheter
04.05.2018
Tilpasningsdyktig, tolerant og rik på kultur. Eller fremmedgjort, rotløs og identitetsforvirret? Hva skjer med barn av bistandsarbeidere, diplomater, misjonærer og andre som jobber ute i lengre perioder? Av Nina Bull Jørgensen
- Selv om vi lekte med lokale barn og lærte oss swahili, følte vi oss aldri hundre prosent hjemme. Tilbake i Norge som 17-åring, ble jeg en slags innvandrer her også - en innvandrer i egen kultur, sier Svein Olaf Evjen Olsen som tilbragte tretten år som bistandsbarn på landsbygda i Tanzania.
- Jeg bodde fem år i Zambia og fire år i Nepal. Jeg visste i teorien at Norge og Oslo var mitt «hjem», men
emosjonelt følte jeg ikke den tilhørigheten i oppveksten. Det jobber jeg med fremdeles, ti år etter at jeg flyttet tilbake, sier diplomatdatteren Anna Tresse (26).
- Jeg er norsk, sier Lill Salole (41) kjapt. Så nøler hun.
- Det er kortversjonen. Spør du meg hvor jeg kommer fra, svarer jeg gjerne utfra dagsform og hvor interessert du virker. Langversjonen er vanskeligere...
Lill Salole ble født i England med norsk mor og maltesisk-etiopisk-somalisk-italiensk far. Faren var antropolog og jobbet i mange år for Oxfam og Redd Barna, forteller hun.
- Før fylte atten hadde jeg bodd i England, Italia, Etiopia, Zimbabwe og Nederland.
Barna med på lasset
Svein Olaf, Anna og Lill er såkalte «Third Culture Kids» (TCKs) - definert ved at man på har bodd store deler av oppveksten i andre land enn foreldrenes opprinnelsesland - andre land enn det du har statsborgerskap i. TCKs vil typisk være barn av bistandsarbeidere, misjonærer, diplomater, eller forretningsfolk som i lengre perioder har valgt å jobbe og bo i utlandet, med barna med på lasset.
Begrepet TCK ble lansert på 1950-tallet av forskerne John og Ruth Useem. De beskrev en ny kulturell gruppe som hverken føler tilhørighet til hjemlandets- eller vertslandets kultur. De deler snarere en egen kultur, livsstil og normer med andre barn i samme situasjon, fra alle hjørner av verden.
Fremmedgjort og rotløs
Tv-serien «Liberty», som vises på NRK i disse dager, har aktualisert begrepet. Tenåringen Christian vokser opp i et bistandsmiljø i Tanzania på 80-tallet. Han får lokale venner og prøver å bli mest mulig «afrikansk», samtidig som han går på en internasjonal skole. Han føler
Gå til mediet- Jeg bodde fem år i Zambia og fire år i Nepal. Jeg visste i teorien at Norge og Oslo var mitt «hjem», men
emosjonelt følte jeg ikke den tilhørigheten i oppveksten. Det jobber jeg med fremdeles, ti år etter at jeg flyttet tilbake, sier diplomatdatteren Anna Tresse (26).
- Jeg er norsk, sier Lill Salole (41) kjapt. Så nøler hun.
- Det er kortversjonen. Spør du meg hvor jeg kommer fra, svarer jeg gjerne utfra dagsform og hvor interessert du virker. Langversjonen er vanskeligere...
Lill Salole ble født i England med norsk mor og maltesisk-etiopisk-somalisk-italiensk far. Faren var antropolog og jobbet i mange år for Oxfam og Redd Barna, forteller hun.
- Før fylte atten hadde jeg bodd i England, Italia, Etiopia, Zimbabwe og Nederland.
Barna med på lasset
Svein Olaf, Anna og Lill er såkalte «Third Culture Kids» (TCKs) - definert ved at man på har bodd store deler av oppveksten i andre land enn foreldrenes opprinnelsesland - andre land enn det du har statsborgerskap i. TCKs vil typisk være barn av bistandsarbeidere, misjonærer, diplomater, eller forretningsfolk som i lengre perioder har valgt å jobbe og bo i utlandet, med barna med på lasset.
Begrepet TCK ble lansert på 1950-tallet av forskerne John og Ruth Useem. De beskrev en ny kulturell gruppe som hverken føler tilhørighet til hjemlandets- eller vertslandets kultur. De deler snarere en egen kultur, livsstil og normer med andre barn i samme situasjon, fra alle hjørner av verden.
Fremmedgjort og rotløs
Tv-serien «Liberty», som vises på NRK i disse dager, har aktualisert begrepet. Tenåringen Christian vokser opp i et bistandsmiljø i Tanzania på 80-tallet. Han får lokale venner og prøver å bli mest mulig «afrikansk», samtidig som han går på en internasjonal skole. Han føler
