- Vi kan ikke være dogmatiske. Vi må være åpne for dialog med disse gruppene og finne ut om forsoning er mulig. Vi må finne ut hva de vil ha og hva vi kan godta, legger han til.
Bølger av utenlandske soldater, sammen med maliske regjeringsstyrker, har ikke klart å utrydde ekstremistgruppene som tok kontrollen over ørkenområdene i nord i 2012. Store deler av området er fortsatt lovløst, til tross for en fredsavtale fra 2015. Den hadde som mål å få slutt på den langvarige konflikten mellom nomadiske tuareger i nord og regjeringen, som sitter i sør.
Jihadistene, som ikke var med på avtalen, ble i 2013 drevet ut av byene de hadde erobret i nord. Men deres angrep krever fortsatt ofre og sprer seg til midtre deler av landet, og truer større deler av sør. Tidligere i april angrep militante forkledd som FN-soldater to baser i den gamle ørkenbyen Timbuktu nord i Mali. De drepte en FN-soldat og såret flere titalls fler.
I slutten av mars angrep væpnede menn et hotell sentralt i Mali kort tid etter at statsministeren hadde vært på besøk. I begynnelsen av april var det sammenstøt mellom væpnede grupper og franske og maliske styrker nær grensa mot Niger. I begge tilfeller var angriperne mistenkt for å være jihadister.
Maliske myndigheter håper den nye G5 Sahel sub-regional force, med soldater fra Mali, Burkina Faso, Niger, Tsjad, og Mauritania, endelig kan gi framgang i kampen mot de militante islamistene.
Men innflytelsesrike observatører, blant dem flere politiske og religiøse nøkkelpersoner, argumenterer stadig kraftigere for en helt annen strategi: Forhandlinger med jihadistgrupper.
Tiébilé Dramé er en av dem. Han er tidligere utenriksminister, og var med på forhandlingene som førte fram til den såkalte Ouag