Panorama Nyheter
23.03.2018
«Why you not bring?». Det er spørsmålet Ugandas folkevalgte nå får av sine velgere. Eldre velgere og deres familier er lei av å høre om at eldre i nabodistrikter får. Nå vil de også ha. Av Gunnar Zachrisen og Henry Lubega, i Uganda
Det de ønsker seg er en ny type minstelønn for eldre, kall det gjerne «alderstrygd».
- Ved siste valg (i 2016, red.anm.) røk de aller fleste av de direkte-valgte parlamentsmedlemmene ut. Til og med parlamentets speaker tapte sin plass. Gjennom hele valgkampen slet hun med å svare eldre velgere på spørsmål om alderstrygden, forteller Flavia Rwabuhoro.
Hun er politiker i landets regjeringsparti National Resistance Movement, som har sittet ved makten under president Yoweri Musevenis ledelse siden 1986. I forrige parlamentsperiode ledet hun en egen gruppe i parlamentet som arbeidet for å styrke landets sosiale sikkerhetsnett. Det var en kamp som etter hvert ble kronet med flere seirer.
Den engasjerte sosialpolitikeren forklarer bakgrunnen for at myndighetene i 2010 godtok å igangsette to pilotprosjekter; et for de eldre og et for særlig sårbare grupper. Det skjedde etter initiativ fra Ugandas likestillings- arbeids- og sosialdepartement og med støtte fra internasjonale givere. Fem år senere ble det vedtatt en plan for gradvis utvidelse av programmet på nasjonalt nivå - finansiert av ugandiske myndigheter, med støtte fra bistandsgivere.
Briter og irer gir bistand
Storbritannia og Irland ble enige med Ugandas sosialdepartement om å finansiere et pilotprosjekt i 15 distrikter i nord. Dette var i praksis noen av landets aller fattigste områder. Ville parlamentarikerne støtte tiltaket, med sikte på at Uganda selv kunne overta finansieringen på et senere tidspunkt?
Siden 70 prosent av Ugandas «ekstremt fattige» var å finne blant folk over 65 år, var det enighet om at tiltaket kunne ha noe for seg. Men likevel?
Sivilsamfunnsorganisasjoner gikk i front. De viste til svært gode erfaringer med ulike typer kontantstøtte til sårbare grupper i andre afrikanske land, og frontet trygde-forslagene overfor komiteen i parlamentet.
- Jeg var også selv i tvil. Da forslagsstillerne kom, kastet vi dem
Gå til mediet- Ved siste valg (i 2016, red.anm.) røk de aller fleste av de direkte-valgte parlamentsmedlemmene ut. Til og med parlamentets speaker tapte sin plass. Gjennom hele valgkampen slet hun med å svare eldre velgere på spørsmål om alderstrygden, forteller Flavia Rwabuhoro.
Hun er politiker i landets regjeringsparti National Resistance Movement, som har sittet ved makten under president Yoweri Musevenis ledelse siden 1986. I forrige parlamentsperiode ledet hun en egen gruppe i parlamentet som arbeidet for å styrke landets sosiale sikkerhetsnett. Det var en kamp som etter hvert ble kronet med flere seirer.
Den engasjerte sosialpolitikeren forklarer bakgrunnen for at myndighetene i 2010 godtok å igangsette to pilotprosjekter; et for de eldre og et for særlig sårbare grupper. Det skjedde etter initiativ fra Ugandas likestillings- arbeids- og sosialdepartement og med støtte fra internasjonale givere. Fem år senere ble det vedtatt en plan for gradvis utvidelse av programmet på nasjonalt nivå - finansiert av ugandiske myndigheter, med støtte fra bistandsgivere.
Briter og irer gir bistand
Storbritannia og Irland ble enige med Ugandas sosialdepartement om å finansiere et pilotprosjekt i 15 distrikter i nord. Dette var i praksis noen av landets aller fattigste områder. Ville parlamentarikerne støtte tiltaket, med sikte på at Uganda selv kunne overta finansieringen på et senere tidspunkt?
Siden 70 prosent av Ugandas «ekstremt fattige» var å finne blant folk over 65 år, var det enighet om at tiltaket kunne ha noe for seg. Men likevel?
Sivilsamfunnsorganisasjoner gikk i front. De viste til svært gode erfaringer med ulike typer kontantstøtte til sårbare grupper i andre afrikanske land, og frontet trygde-forslagene overfor komiteen i parlamentet.
- Jeg var også selv i tvil. Da forslagsstillerne kom, kastet vi dem
