Dette øker presset på småprodusentene som stadig må vike for annen arealbruk. Samtidig øker også motstanden mot «jordran». Dette er en farlig motstand som har ført til voldelige motreaksjoner.
«Jordran» er en oversettelse av «landgrabbing» som vanligvis innebærer at småbønder og husdyrgjetere mister tilgang til arealer de har brukt i generasjoner. Som regel spiller nasjonale og lokale myndigheter en aktiv rolle i å legge til rette for nye investeringer etter et ønske om å modernisere landbruket. Mens en slik satsing på produksjon i stor skala i beste fall øker totalproduksjonen, selv om dette også kan diskuteres, hjelper det lite på fattigdomsreduksjonen om resultatet er at flere ikke har muligheten til å dyrke den maten de trenger.
Siden all jord i Tanzania tilhører staten (eller presidenten faktisk), kan staten stort sett gjøre som den vil og likevel ha jussen, om ikke etikken, på sin side. Jordran kan også begrunnes med naturvernhensyn, som å etablere eller utvide naturreservater eller gjennomføre klimatiltak som treplanting eller skogvern, noe som også har en tendens til å frata landsbyfolk tilgang til ressurser. Dette er blitt referert til som «green grabbing».
Men motstand mot jordran kan være farlig. Mens presset på jord i Afrika øker, går også verdien på jorda opp. Samtidig er jord ofte det eneste av verdi som fattige småbønder kontrollerer, mens aktører med kapital og politiske kontakter kan tjene store penger på å overta kontroll over arealer. Det er derfor mye som står på spill i kampen om jorda.
Den 22. februar i år ble Godfrey Lwena drept utenfor sitt hjem i landsbyen Namwawala i Kilomberodalen i Tanzania. Da strømmen forsvant i huset hans, gikk han ut for å sjekke. Der ble han hakket til døde av maskerte menn med pangaer (macheter).
Det er en allmenn oppfatning i Kilombero at Lwena ble drept på grunn av sin motstand mot jordran. I tillegg var han lokalpolitiker for oppos
