NTL-magasinet
19.03.2018
NTL-tillitsvalgt Trygve Baltzersen mener bruken av faktaundersøkelser i staten må tøyles. - Metoden brukes for å få ledere «av kroken» og hindrer utvikling av arbeidsmiljøet, mener han.
Det siste halvannet året har leder Trygve Baltzersen i NTL NAV Rogaland oppdaget en trend han misliker sterkt. Arbeidsgiver har brukt en metode som kalles faktaundersøkelse for å komme til bunns i ulike arbeidsmiljøproblemer.
Baltzersen mener metodikken er helt uegnet til slike tema, og at den i verste fall fungerer som straff for ansatte som for eksempel varsler, og spiller tillitsvalgte utover sidelinja.
Domstolsprinsipper. - Dette må slås tilbake. Vi kan ikke leve med at dette brukes, for det kan brukes som en undertrykkelsesmekanisme, sier han.
Metoden er utviklet av forskere, og i følge Arbeidstilsynet kan metoden tas i bruk i konkrete saker om mobbing og trakassering. Den er inspirert av rettsprosesser, der det er intervjuer med de involverte og kontradiksjon, altså at den som får påstander mot seg får svare på disse.
Den som utfører undersøkelsen vurderer dermed hva som mest sannsynlig er sant, og «frikjenner» eller kjenner vedkommende «skyldig».
I tillegg er det meste skjermet for innsyn fra for eksempel tillitsvalgte, og når «dom» er falt kan den ikke ankes. I tilfellene i Rogaland har det som oftest vært ansatte i HR-avdelingene som har utført undersøkelsen, før fylkesdirektøren godkjenner konklusjonen. Da må alle rette seg etter denne.
Arbeidsgiver «eier». - Mitt klare inntrykk av undersøkelsene her er at de er utrolig partiske, og laget for å få leder «av kroken». Undersøkelsen er arbeidsgivers eiendom, og vi tillitsvalgte har hele tiden en kamp for å få innsyn, sier han.
Baltzersen understreker at i alvorlige, kanskje straffbare, saker om mobbing og trakassering, må alt gjøres for å komme til bunns i sakene. I disse tilfellene mener han faktaundersøkelser
Les opprinnelig artikkelBaltzersen mener metodikken er helt uegnet til slike tema, og at den i verste fall fungerer som straff for ansatte som for eksempel varsler, og spiller tillitsvalgte utover sidelinja.
Domstolsprinsipper. - Dette må slås tilbake. Vi kan ikke leve med at dette brukes, for det kan brukes som en undertrykkelsesmekanisme, sier han.
Metoden er utviklet av forskere, og i følge Arbeidstilsynet kan metoden tas i bruk i konkrete saker om mobbing og trakassering. Den er inspirert av rettsprosesser, der det er intervjuer med de involverte og kontradiksjon, altså at den som får påstander mot seg får svare på disse.
Den som utfører undersøkelsen vurderer dermed hva som mest sannsynlig er sant, og «frikjenner» eller kjenner vedkommende «skyldig».
I tillegg er det meste skjermet for innsyn fra for eksempel tillitsvalgte, og når «dom» er falt kan den ikke ankes. I tilfellene i Rogaland har det som oftest vært ansatte i HR-avdelingene som har utført undersøkelsen, før fylkesdirektøren godkjenner konklusjonen. Da må alle rette seg etter denne.
Arbeidsgiver «eier». - Mitt klare inntrykk av undersøkelsene her er at de er utrolig partiske, og laget for å få leder «av kroken». Undersøkelsen er arbeidsgivers eiendom, og vi tillitsvalgte har hele tiden en kamp for å få innsyn, sier han.
Baltzersen understreker at i alvorlige, kanskje straffbare, saker om mobbing og trakassering, må alt gjøres for å komme til bunns i sakene. I disse tilfellene mener han faktaundersøkelser
