Fagpressenytt

I hjørnet av en lun, laftet stue sitter fem kraftige karer i slitte sofaer. En lyshåret 23-åring reiser seg og henter et bilde av fire pilleglass. Han tar seg god tid før han snakker.
- Jeg tenker på rus, straffbare handlinger og flukt. Men aller mest på depresjon, sier 23-åringen som ønsker å være anonym.
Han ser en ekstra gang til på kortet før han gir det til sidemannen som lar det passere i stillhet. Andre forteller om kaos, å miste seg selv og våkne uten å huske. Og så kommer kortet til Cristian Torneby.
- Jeg tenker på trøbbel og at jeg ikke kan skylde på andre enn meg selv, sier han og vrenger av seg den hvite genseren. To tatoverte armer kommer til syne.
For to år siden var han en av karene i sofaen, en innsatt i Vestoppland fengsel, avdeling Valdres. I dag er han tilbake i fengselet som erfaringskonsulent og møteleder i refleksjonsgruppa Tenk ut.

Sparker inn dører. Ved siden av Torneby sitter tilbakeføringskoordinator Hanne Grøneng. Hun startet refleksjonsgruppa for fem år siden. Det er et lavterskeltilbud for innsatte, hvor de bruker en kortstokk med bilder straffedømte selv har tatt og som de kjenner seg igjen i. En innsatt velger et kort som blir starten på en åpen samtale. De