NBS-nytt
26.02.2018
NBS-nytt ønsker i tiden fremover å gi en kort omtale av nye doktorgrader. Det er redaksjonsmedlemmene i de enkelte lokalforeninger som har ansvaret for å lage disse omtalene.
Vi håper at nye doktorander og deres veiledere bidrar med å sende informasjon (og gjerne bilde av doktoranden) til det lokale redaksjonsmedlem (listet på side 3 i bladet)
Gry Sandvik Haaland disputerte 17.
november 2017 ved Universitetet i Bergen med avhandlingen “Investigations of the cancer therapeutic and protective effects of warfarin-mediated inhibition of the receptor tyrosine kinase AXL". Arbeidet har vært utført ved Institutt for biomedisin med James Lorens og Oddbjørn Straume som veiledere.
Reseptorproteinet AXL er ofte tilstede ved mange ulike kreftformer, og økte nivåer av AXL er nært knyttet til dårlig prognose og redusert overlevelse. Hemming av AXL med medikamenter er vist å øke effekten til flere ulike kreftbehandlingsformer. AXL aktiveres av liganden GAS6, et vitamin-K avhengig protein beslektet med koagulasjonsproteiner. Haaland undersøkte derfor om et gammelt og mye brukt blodfortynnende medikament, vitamin K-antagonisten warfarin (Marevan) også kunne hemme AXL. Prekliniske studier utført i nært samarbeid med ledende forskere i USA, viste at warfarin hemmer utvikling av bukspyttkjertelkreft hos mus, både i xenograft, syngeneiske og genetiske modeller, og reduserer samtidig kreftens mulighet for spredning ved å blokkere AXL-reseptoren.
Funnene fra denne studien reiste spørsmålet om bruken av Marevan kunne påvirke forekomsten av kreft hos mennesker. Man utførte derfor en registerstudie som inkluderte over en million nordmenn over 50 år. Ved hjelp av tall fra Kreftregisteret og Reseptregisteret så vi på forekomsten av kreft hos Marevanbrukere i Norge, sammenliknet med ikkebrukere i perioden 2006-2012. Funnene i denne studien bekrefter de prekliniske dataene, og viser at det er lavere forekomst av kreft hos personer som bruker Marevan. Dette gjelder alle kreftformer samlet, og for mange enkeltkreftformer, inkludert store kreftformer som lunge, bryst og prostata-kreft. Dette indikerer at et veletablert medikament har en mulig kreft-beskyttende effekt. Funnene fra dette doktorgradsarbeidet understreker rollen AXL spiller i kreftutvikling, og potensialet AXL-hemming har i forebygging og behandling av kreft.
Mari Kyllesø Halle disputerte 10. november 2017 ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Molecular alterations suggesting new treatment strategies in uterine carcinomas". Arbeidet ble utført ved Klinisk Institutt 2 med Camilla Krakstad, Helga Salvesen og Jone Trovik som veiledere.
Antall kvinner i Norge som rammes av livmor- og livmorhalskreft er på henholdsvis 750 og 370 hvert år. Blir kreftsvulsten oppdaget tidlig kan den fjernes med kirurgi. Livmor- og livmorhalskreftpasienter som har spredning utenfor livmor eller som får tilbakefall trenger derimot tilleggsbehandling eller alternativ behandling. Utenom cellegift og stråling finnes det i dag få godkjente målrettede medikamenter for disse pasientgruppene og prognosen er ofte dårlig. Robuste biomarkører kan bidra til mer skreddersydd behandling der man unngås overbehandling av lav-risiko pasienter og oppnår mer treffsikker behandling for høyrisiko pasienter. Halle har indentifisert slike biomarkører ved å se på endringer i DNA sekvens og transkripsjon ved hjelp av SNParray/exome- og RNA sekvenseringsdata; og endringer i proteinnivå ved hjelp av immunhistokjemi. I tillegg har ulike patologiske parametere blitt undersøkt. For livmorhalskreft ble TP53 mutasjon, HER2 amplifikasjon, høyt p53 proteinnivå, stor tumor størrelse og histologisk type identifisert som biomarkører for aggressiv sykdom. Studiene viser videre at mange livmorkrefts
Gå til medietGry Sandvik Haaland disputerte 17.
november 2017 ved Universitetet i Bergen med avhandlingen “Investigations of the cancer therapeutic and protective effects of warfarin-mediated inhibition of the receptor tyrosine kinase AXL". Arbeidet har vært utført ved Institutt for biomedisin med James Lorens og Oddbjørn Straume som veiledere.
Reseptorproteinet AXL er ofte tilstede ved mange ulike kreftformer, og økte nivåer av AXL er nært knyttet til dårlig prognose og redusert overlevelse. Hemming av AXL med medikamenter er vist å øke effekten til flere ulike kreftbehandlingsformer. AXL aktiveres av liganden GAS6, et vitamin-K avhengig protein beslektet med koagulasjonsproteiner. Haaland undersøkte derfor om et gammelt og mye brukt blodfortynnende medikament, vitamin K-antagonisten warfarin (Marevan) også kunne hemme AXL. Prekliniske studier utført i nært samarbeid med ledende forskere i USA, viste at warfarin hemmer utvikling av bukspyttkjertelkreft hos mus, både i xenograft, syngeneiske og genetiske modeller, og reduserer samtidig kreftens mulighet for spredning ved å blokkere AXL-reseptoren.
Funnene fra denne studien reiste spørsmålet om bruken av Marevan kunne påvirke forekomsten av kreft hos mennesker. Man utførte derfor en registerstudie som inkluderte over en million nordmenn over 50 år. Ved hjelp av tall fra Kreftregisteret og Reseptregisteret så vi på forekomsten av kreft hos Marevanbrukere i Norge, sammenliknet med ikkebrukere i perioden 2006-2012. Funnene i denne studien bekrefter de prekliniske dataene, og viser at det er lavere forekomst av kreft hos personer som bruker Marevan. Dette gjelder alle kreftformer samlet, og for mange enkeltkreftformer, inkludert store kreftformer som lunge, bryst og prostata-kreft. Dette indikerer at et veletablert medikament har en mulig kreft-beskyttende effekt. Funnene fra dette doktorgradsarbeidet understreker rollen AXL spiller i kreftutvikling, og potensialet AXL-hemming har i forebygging og behandling av kreft.
Mari Kyllesø Halle disputerte 10. november 2017 ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Molecular alterations suggesting new treatment strategies in uterine carcinomas". Arbeidet ble utført ved Klinisk Institutt 2 med Camilla Krakstad, Helga Salvesen og Jone Trovik som veiledere.
Antall kvinner i Norge som rammes av livmor- og livmorhalskreft er på henholdsvis 750 og 370 hvert år. Blir kreftsvulsten oppdaget tidlig kan den fjernes med kirurgi. Livmor- og livmorhalskreftpasienter som har spredning utenfor livmor eller som får tilbakefall trenger derimot tilleggsbehandling eller alternativ behandling. Utenom cellegift og stråling finnes det i dag få godkjente målrettede medikamenter for disse pasientgruppene og prognosen er ofte dårlig. Robuste biomarkører kan bidra til mer skreddersydd behandling der man unngås overbehandling av lav-risiko pasienter og oppnår mer treffsikker behandling for høyrisiko pasienter. Halle har indentifisert slike biomarkører ved å se på endringer i DNA sekvens og transkripsjon ved hjelp av SNParray/exome- og RNA sekvenseringsdata; og endringer i proteinnivå ved hjelp av immunhistokjemi. I tillegg har ulike patologiske parametere blitt undersøkt. For livmorhalskreft ble TP53 mutasjon, HER2 amplifikasjon, høyt p53 proteinnivå, stor tumor størrelse og histologisk type identifisert som biomarkører for aggressiv sykdom. Studiene viser videre at mange livmorkrefts
