Fagpressenytt

Slik starter Åse-Marie Faldalen etterordet i boka med den enkle, men funklende tittelen «Asfalt». Hun har gitt den ut på eget forlag, hun har sørget for sponsor selv, hun har kjempet for å oppfylle en drøm som har ligget i henne helt fra hun var ei lita jente.
Da hun var syv år og overbevist om at asfalten ville forandre livet hennes.
«Alt ville bli annerledes (...). Jeg kunne sykle fortere, gå fortere, ja selv skoleveien ville ta mye kortere tid. Asfalt var noe som bare fantes i Oslo, hvor folk bodde oppå hverandre. Asfalt var magisk. » skriver Åse-Marie Faldalen.

På leting. I dag er hun 61 år og føler at asfalten endelig har fått den plassen i livet hennes som den fortjener. Den syv år gamle Åse-Maries tragedie var nemlig at asfalten ble lagt på både Østsida og Vestsida i Odalen, men aldri på Midtsida, som det het hjemme på bygda. Det var der Åse-Marie bodde. Hun fikk ingen asfalt på skoleveien.
Siden har lengselen ligget i henne. Hun har jobbet som bedriftssykepleier, med ledelsesutvikling og konflikthåndtering. Men kunstneren i henne, den som har likt å uttrykke seg gjennom illustrasjoner og bilder, har lett etter de rette motivene.
- Hva er mitt grunnstoff? Det spørsmålet har jeg stilt meg i over ti år. Jeg har hørt på musikk, og jeg har lest og observert for å finne dette stoffet - det som virkelig treffer meg og gjør at jeg har en historie å fortelle.

Fant svaret i Roma. Åse-Marie Faldalen har jobbet målrettet for å bli en fotograf som synes i terrenget. Hun har blant annet brukt Morten Krogvold som mentor, og det var på en workshop med ham at hun fikk