LO-Aktuelt
06.12.2017
Philip Lovell har kols. Han legger ikke skylda på et langt arbeidsliv som gruveslusk, for kanskje var det røyken? I dag røyker få av «gutta på gølvet», men fortsatt får mange kols. Luftforurensning i arbeidsmiljøet kan være årsaken.
- Gruvearbeidere hadde støvlunger. Kols, nei det visste vi lite om, sier Philip Lovell.
Han hadde et langt yrkesliv bak seg da han på grunn av sykdom måtte slutt å jobbe i 2012.
Lovell har blant annet jobbet i gruven i A/S Sydvaranger ved Bjørnevatn i Finnmark, men også i annen industri.
Han har vært utsatt for røyk, støv og høye lyder på arbeid i mange år. Han var også røyker.
God og litt dårlig nyhet
For en del år siden fikk Lovell lungekreft. Han ble operert og fikk behandling og ble friskmeldt, men lungene fungerte fortsatt ikke slik som de burde. De trodde han var -
kreftsyk igjen, men de fant ingen ting, så fastlegen fikk mistanke om at Lovell kanskje kunne ha kols. Lovell ble testet og da resultatene forelå, så var nyheten:
At jeg ikke hadde kreft, men at jeg hadde kols. Nå er jeg «låst» til denne maskinen, sier Lovell og peker på bagen med oksygen.
Lovell trenger ekstra oksygen for å puste og for å fungere relativt normalt.
Jobbet uten vern
Den tidligere gruvearbeideren er ikke så opptatt av å utpeke noen synder for hvorfor han i dag har kols. Han har sykdommen uansett årsak; om det var røyken eller et langt arbeidsliv i industrien, eller om årsaken er en kombinasjon av de to.
- Jeg skulle gjerne visst den gangen jeg begynte i industrien, det jeg vet i dag. Kanskje jeg hadde gjort annerledes? Eller kanskje ikke?
Lovell er opprinnelig fra England. Han kom til Norge og Finnmark som 21-åring, begynte å jobbe i gruva og har siden blitt like mye finnmarking som de ektefødte.
- Vi visste ikke så mye om sånt den gangen jeg begynte å jobbe i gruvene. Vi pustet inn støv uten ekstra beskyttelse. Det var tester av pust og hørsel også den gangen, men oppmerksomheten om at det var helseskadelig var nok ikke så stor som nå. Mot slutten mens jeg jobbet så brukte vi beskyttelsesmasker, og jeg vet det har kommet mye mer sånt etter at jeg sluttet å jobbe, forteller Lovell.
Kanskje blir det fisk?
Finnmarkingen er et friluftsmenneske. Før han fikk kreft og kols kunne han gå time på time i fjellet og på Finnmarksvidda, I dag er det tungt å komme seg til de nærmeste fiskevannene og han kan bare bli i noen få timer for noen lengre opphold tåler hverken egen pust eller «oksygenmaskinen».
Lovell var ny
Les opprinnelig artikkelHan hadde et langt yrkesliv bak seg da han på grunn av sykdom måtte slutt å jobbe i 2012.
Lovell har blant annet jobbet i gruven i A/S Sydvaranger ved Bjørnevatn i Finnmark, men også i annen industri.
Han har vært utsatt for røyk, støv og høye lyder på arbeid i mange år. Han var også røyker.
God og litt dårlig nyhet
For en del år siden fikk Lovell lungekreft. Han ble operert og fikk behandling og ble friskmeldt, men lungene fungerte fortsatt ikke slik som de burde. De trodde han var -
kreftsyk igjen, men de fant ingen ting, så fastlegen fikk mistanke om at Lovell kanskje kunne ha kols. Lovell ble testet og da resultatene forelå, så var nyheten:
At jeg ikke hadde kreft, men at jeg hadde kols. Nå er jeg «låst» til denne maskinen, sier Lovell og peker på bagen med oksygen.
Lovell trenger ekstra oksygen for å puste og for å fungere relativt normalt.
Jobbet uten vern
Den tidligere gruvearbeideren er ikke så opptatt av å utpeke noen synder for hvorfor han i dag har kols. Han har sykdommen uansett årsak; om det var røyken eller et langt arbeidsliv i industrien, eller om årsaken er en kombinasjon av de to.
- Jeg skulle gjerne visst den gangen jeg begynte i industrien, det jeg vet i dag. Kanskje jeg hadde gjort annerledes? Eller kanskje ikke?
Lovell er opprinnelig fra England. Han kom til Norge og Finnmark som 21-åring, begynte å jobbe i gruva og har siden blitt like mye finnmarking som de ektefødte.
- Vi visste ikke så mye om sånt den gangen jeg begynte å jobbe i gruvene. Vi pustet inn støv uten ekstra beskyttelse. Det var tester av pust og hørsel også den gangen, men oppmerksomheten om at det var helseskadelig var nok ikke så stor som nå. Mot slutten mens jeg jobbet så brukte vi beskyttelsesmasker, og jeg vet det har kommet mye mer sånt etter at jeg sluttet å jobbe, forteller Lovell.
Kanskje blir det fisk?
Finnmarkingen er et friluftsmenneske. Før han fikk kreft og kols kunne han gå time på time i fjellet og på Finnmarksvidda, I dag er det tungt å komme seg til de nærmeste fiskevannene og han kan bare bli i noen få timer for noen lengre opphold tåler hverken egen pust eller «oksygenmaskinen».
Lovell var ny
