Denne artikkelen er hentet fra Natur & miljø nr. 2-2017
Prolog
Frierfjorden, Telemark, 28. september
Per-Erik Schulze går ned mot Frierstranda på Herøya. Det er en nitrist dag, regnet yrer ned over Grenland, dusjer landskapet med små regndråper. Ikke sånne som du blir våt av med det samme, men den typen som væter deg så langsomt at du ikke oppdager det før det er for sent.
To-tre meter fra vannet setter han seg ned og begynner å grave med bare hendene. Han har på seg en oransje lue og en grønn regnjakke, ikke ulik fargene på høstløvet han børster bort for å avdekke jordsmonnet. Og så henter han opp en håndfull svart jord med en mengde hvite prikker. Ved første øyekast kan det se ut som store mauregg. Men det er ikke det. Det er plastkuler, eller pelleter.
- Det er masse her. Vi kan grave flere titalls centimeter ned i fjæra, og det er plastikk, plastikk, plastikk. Jeg vil anslå at 20-30 prosent av alt som ligger her er plastikk. Det er ganske groteskt, sier Schulze, som er jobber som marinbiolog i Naturvernforbundet.
- Frierstranda er en av Europas mest plastforurensede strender. Vi kaller den bare for Helvetsstranda, sier Schulze.
Men hvor kommer all plasten fra? For å finne svar på det, må vi dra over på den andre siden av fjorden, hvor den britiske kjemikaliegiganten INEOS driver Norges største plastfabrikk.
Se også vår video fra Frierstranda:
Kapittel 1 «Verden kollapser uten plast»
Frierfjorden ligger ved utløpet av Skiensvassdraget mellom Porsgrunn, Skien og Bamble. Navnet «Frier» stammer trolig fra norrøn tid og betyr den «vakre». Og det er vakkert her, men fjorden er også kjent som en av verdens mest forurensede. I 1928 ble Herøya Industripark etablert av Norsk Hydro. Det var starten på et industrieventyr, men også første kapittel i en lang og vond forurensningshistorie. Produksjon av gjødsel, magnesium og ferrolegering har forurenset fjorden med dioksiner, klorforbindelser, tungmetaller, PCB, kvikksølv og PFAS. Fjorden er renere nå, men fortsatt kan du ikke spise fisken du fanger her.
Vi følger Herreveien fra Stathelle og innover fjorden på Bamble-siden. Hit kom plastindustrien på slutten av 1970-tallet. Da ble et nytt kapittel påbegynt, og mens vi kjører inn langs rørgata på plastfabr