På sine nettsider slår Norsk Bergindustri fast at «utvinning av mineraler og metaller medfører store overskuddsmasser som ikke kan benyttes på annen måte og må deponeres». Det er en sannhet med store modifikasjoner. Både i Norge og andre land arbeides det med å bruke overskuddsmassene fra gruvedrift, og flere steder er de i full gang.
â- I Brasil lager gruveselskapet Vale bygningsmaterialer i betong av gruveavfall, 250 000 tonn i 2022.
â- I Engebøfjellet planlegger Arctic Mineral Resources gruvedrift helt uten deponering av gruveavfall.
â- I Sandnes bygger SafeRock et pilotanlegg for produksjon av betong av gruveavfall.
250 millioner tonn - rett i fjorden
I denne artikkelen skal vi se på mulighetene til å bruke gruveavfallet som en ressurs i stedet for å dumpe det i naturen, hvor det kan gjøre stor skade. Det er i dag fem aktive gruver med sjødeponi i Norge, og det kan snart bli flere. I Repparfjord i Finnmark har gruveselskapet Nussir fått tillatelse til å utvinne kobber og dumpe avgangsmassene i fjorden. I Engebøfjellet i Sogn og Fjordane har staten gitt Nordic Mining tillatelse til å utvinne rutil i åpent dagbrudd, uten å stille krav til gjenbruk av avfallsmassene. I stedet har staten godtatt deponering av opptil 250 millioner tonn med gruveavfall i Førdefjorden. Naturvernforbundet og Natur og Ungdom har saksøkt staten for å tillate dette, og saken kommer til behandling den 18. september i Oslo tingrett.
Grunnleggende systemsvikt
Organisasjonene mener at det ligger en grunnle
