Våren 2014 kom det en rekke advarsler om faren for en ebola-epidemi i Vest-Afrika. Vestlige land reagerte halvhjertet. De fleste ga relativt små summer, blant dem Norge som i starten ga fire millioner kroner til bekjempelse av sykdommen,
Men da en norsk helsearbeider selv ble smittet av ebola, endret det seg. Den norske innsatsen mot epidemien ble massivt trappet opp. Motivasjonen var at Norge ville hjelpe, men samtidig var vi også i stor grad opptatt av egen sikkerhet - å hindre smittespredning mot Europa og Norge, mener Antoine de Bengy Puyvallée.
Han er forskningsassistent ved Senter for utvikling og miljø og har skrevet en tverrfaglig masteroppgave om den norske ebola-responsen i 2014. I arbeidet med oppgaven har han blant annet intervjuet en rekke personer som var sentrale i den norske ebola-responsen, blant annet i Utenriksdepartementet og Helsedepartementet.
I august 2014 erklærte Verdens helseorganisasjon at spredningen av ebola var «en internasjonal helsekrise». Den internasjonale innsatsen ble trappet opp. Norge ga 80 millioner kroner til innsatsen mot sykdommen.
Vendepunkt
Men så, i begynnelsen av oktober, ble en norsk kvinne på oppdrag for Leger Uten Grenser smittet av ebola. Saken fikk massiv medieomtale. Skremmende bilder av den syke kvinnen som ankom Norge var i a
