Utdanning
27.05.2016
- Jeg husker stemningen i klassen når vi hadde Liv, sier Anne Margrethe Hausken Nordberg. Så blir hun stille.
Etter en lang pause sier hun: - Jeg husker egentlig ikke så mye mer. Men spør du meg om favorittlærer, er det hennes navn som kommer opp med en gang. På tross av at vi hadde henne i kort tid, kanskje bare to år.
- Jeg var i den klassen i drøyt fire måneder, fra august til desember 1986, sier Liv Hammervold.
De var elev og lærer ved Hauge skole på Karmøy i Rogaland.
- Det var min debut som barneskolelærer. At Anne Margrethe, som har gått på så mange skoler og møtt så mange lærere, husker akkurat disse få månedene, gjør et svært sterkt inntrykk. Det sier noe om mulighetene vi lærere har for å utgjøre en forskjell i barns liv, sier Hammervold.
- Jeg husker vel egentlig barneskoletida mye som en kamp. Det var guttene mot jentene hele tida, noe mange av lærerne var med på å fyre opp under. Skolen hadde bare én klasse på hvert trinn. I min klasse var vi åtte jenter og 14 gutter. Når vi spilte kanonball med guttelag og jentelag, hadde vi jentene aldri en sjanse, forteller Anne Margrethe.
Gå til mediet- Jeg var i den klassen i drøyt fire måneder, fra august til desember 1986, sier Liv Hammervold.
De var elev og lærer ved Hauge skole på Karmøy i Rogaland.
- Det var min debut som barneskolelærer. At Anne Margrethe, som har gått på så mange skoler og møtt så mange lærere, husker akkurat disse få månedene, gjør et svært sterkt inntrykk. Det sier noe om mulighetene vi lærere har for å utgjøre en forskjell i barns liv, sier Hammervold.
- Jeg husker vel egentlig barneskoletida mye som en kamp. Det var guttene mot jentene hele tida, noe mange av lærerne var med på å fyre opp under. Skolen hadde bare én klasse på hvert trinn. I min klasse var vi åtte jenter og 14 gutter. Når vi spilte kanonball med guttelag og jentelag, hadde vi jentene aldri en sjanse, forteller Anne Margrethe.
