I de siste ukene har det pågått en debatt om kreftmedisiner som ikke blir tilbudt av det offentlige, men som kan kjøpes i markedet. Fordeling av knappe ressurser i det offentlige helsevesenet fordeles etter kostnad per ekstra kvalitetsjusterte leveår, beregnet til 588.000 2012-kroner av Helsedirektoratet.
Tidligere i vår kritiserte jeg hvordan Stortinget fordeler knappe ressurser innen samferdsel, gjennom Nasjonal transportplan, hvor samfunnsøkonomi ikke blir lagt tilgrunn.
Når fordeling av ressurser handler om liv og død eller samferdsel, er det ikke rart at debatten blir opphetet. Hvordan man fordeler knappe ressurser innen høyere utdanning blir imidlertid mindredebattert.
Nylig skrev jeg et Civita-notat, hvor jeg argumenter for at en studieavgift vil øke verdien av høyere utdanning, ved å nettopp forbedre ressursoptimaliseringen innen høyere utdanning. Men et moment som jeg ikke tar opp i notatet, er hvordan man fordeler studieplasser på hvilke studenter. I forrige uke kom tallene for årets hovedopptak til studier fra Samordna opptak, som aktualisererproblemstillingen.
Hovedopptaket viser at hele 94.101 personer, av 135.587 søkere totalt, fikk tilbud om studieplass, en økning fra 2,5 prosent fra 2016. Til sammenligning var antall søkere 103.631 i 2010, hvor 71.352 fikk tilbud om studieplass. I år 2000 var derimot antall søker 82.189, mens 63.264 fikk tilbud omstudieplass.
Selv om sta


































































































